arrangement
Er vi visuelle analfabeter?
2/28/2020
Stikkord:
Les mer om seminaret og meld deg på her.
I det kommende seminaret skal du holde et innlegg med det åpne spørsmålet «Er vi visuelle analfabeter?» Hva er visuell analfabetisme og er det et problem?
En visuell analfabet er kort fortalt en som ikke kan lese bilder. Sett på en måte kan alle mennesker oppfatte og til en viss grad forstå bilder, akkurat som vi kan oppfatte talespråket og forstå at ett eple og en pære er to frukter. Men de aller fleste kulturer går vi på skole og lærer å lese, skrive, tolke tekster og kjenne litteraturhistorien, selv om vi kan snakke og lytte og forstå. Hvorfor gjør vi det? Så sett på en annen måte kan vi ikke lese bilder fordi vi ikke har lært å bevisst lage bilder, tolke bilder og vi kjenner ikke til bilde- eller kunsthistorien. Vi er visuelle analfabeter.
Du har i en kronikk i Aftenposten skrevet at kompetansemålene i grunnskolen lærer barna våre opp til å forbli visuelle analfabeter. Hva er det vi mangler å lære?
Mange barn lærer masse om bilder gjennom sosiale medier og fordi mobiltelefoner i dag har kamerafunksjon. Barna våre ser mange bilder hver eneste dag og det gir dem en bildekompetanse vi voksne har god grunn til å misunne dem. Men det ligger få krav i grunnskolen i dag til at barna våre skal beherske bildespråket. Og målene som per i dag ligger under norskfaget, følges ikke seriøst nok opp, når så mange pedagoger uten bildekompetanse settes til å undervise i bildeforståelse.
Vi mangler blant annet fargelære, komposisjon og kunsthistorie. Og så mangler vi at barna våre selv får skape bilder i ulike sjangre og til ulike situasjoner. Et bilde er ikke bare et bilde, akkurat som en tekst ikke bare er en tekst.
Mennesker har brukt bilder som kommunikasjons- og uttrykksmiddel i titusenvis av år, og vi omgir oss med bilder daglig, enten det er kunst, på internett, i aviser og tidsskrifter eller som reklame i offentlig rom etc. Er det ikke nettopp bilders umiddelbarhet og vår evne til intuitivt å forstå bilder som er årsaken til at de er så dominerende i våre liv? Hvorfor behøver vi opplæring for å forstå et språk vi allerede kjenner?
Bilder er like umiddelbare som lyd og berøring. Det er mange måter å være umiddelbar på. Men selv om vi kan rope og hviske, er det vel ingen som påstår at vi ikke trenger å lære å lese og skrive?
I Statistisk Sentralbyrås undersøkelse «Kompetanseprofil i grunnskolen» fra 2014 ble det avdekket at kun 44 prosent av lærerne som underviser i Kunst og håndverk har relevant utdannelse. Til sammenlikning har fler enn åtte av ti matematikk- og norsklærere fordypning i fagene de underviser i. Da Aftenposten omtalte rapporten var det likevel under overskriften «Mange mattelærere har aldri studert matematikk», og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) var klinkende klar på at matematikklærere måtte ha mer etterutdanning, uten å nevne Kunst og håndverk. Lever vi i et samfunn der estetisk kompetanse har lav status?
Ja. Og jeg lurer på hvorfor. Sammenligner du grunnskolepensumet med land vi liker å sammenligne oss med, som Frankrike, Italia og Polen, virker det som om Norge ikke er en del av kunst- og kulturhistorien. Vi lærer ikke kunsthistorie, vi legger ikke nevneverdig vekt på kjennskap til og fortrolighet med musikk, billedkunst, håndverkstradisjoner, dans, teater og design. I Frankrike, for eksempel, får barna med seg billedbøker hjem i lekse i 5. klasse. Ingen tekst, bare bilder, og det er faktisk meningen at de skal lese boka. Her hjemme er bildebøker forbeholdt barnehagebarn som ennå ikke har lært å lese tekst, og spesielt fotobokinteresserte.
Hvorfor sidestiller vi ikke estetisk kompetanse med matematisk og tekstspråklig? Hvorfor lar vi ikke barna våre lære det bildespråket de bruker daglig? Hvorfor overlater vi oppdagelsen, utforskningen og forståelsen av en så stor del av det å være sosialt vesen til barna selv? Jeg håper det er fordi vi rett og slett ikke har tenkt på det på den måten før. Jeg håper det skjer en endring snart. Og jeg tror at en styrking av estetisk kompetanse i grunnskolen vil styrke hele læringsgrunnlaget vi gir barna våre.
HVA: VISUEL ANALFABETISME – GRUNN TIL MORALSK PANIKK?
HVOR: LITTERATURHUSET, WERGELANDSVEIEN 29
NÅR: 04.MAI 10:00 – 16:00.
LES MER OM SEMINARET OG MELD DEG PÅ HER.
Deltakere:
– Eva Løveid Mølster, filosof og programansvarlig ved Kunstakademiet, KHiO: «Er vi visuelle analfabeter?»
– Oda Faremo Lindholm, historiker og skribent: «Bullshitfilteret – visuelle idealers påvirkningskraft»
– Kjetil Røed, kunstkritiker: «Kunstens rolle i et forspist samfunn»
– Bibbi Omtveit, redaktør for tidsskriftet FORM: «Visuell kompetanse i grunnskolen – planer og praksis»
– Kristian Skylstad, kunstner og gallerist: «Når gikk fotografer fra å være sannhetens avdukere til kannibaler i propagandaens tjeneste?»
– Eivind Lentz, kunstner og lektor: «Grunn til moralsk panikk?»
Konferansier: Espen Gleditsch, kunstner og underviser på Oslo Fotokunstskole.
SEMINARET ARRGANGERES AV OSLO FOTOKUNSTSKOLE OG ER STØTTET AV FRITT ORD.
Om Oslo Fotokunstskole:
Ønsker du å studere foto? Oslo Fotokunstskole tilbyr to-årig fotoutdanning i hjertet av Oslo. På vår fotoskole kan du utvikle ditt eget fotografiske språk med noen av landets beste fotokunstnere som lærere og gjestelærere. Oslo Fotokunstskole er en kunstskole Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. I løpet av skolens første år er det fokus på analog fotografi og studentene har god tilgang til mørkerom i farge og svart/hvitt, fotostudio, scanner, printer med mer. Den tekniske undervisningen fordyper seg under skolens andre år i digital fotografi, etterbehandling, printing etc. med god tilgang til skolens digitale verksteder. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i lyse og velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Utdanningen er godkjent for stipend og lån fra Lånekassen. Les mer om hvordan du kan starte dine fotostudier på vår hjemmeside.
Les mer om skolen på vår hjemmeside oslofotokunstskole.no.
Hold deg oppdater ved å følge oss på Facebook.
Følg skolehverdagen på vår Instagram.