Feirer 20 utgaver av Objektiv i Paris

Gratulerer med ny utgave av Objektiv. Hva kan leserne forvente seg i dette nummeret?
For dette tyvende nummeret, i tidsskriftets tiende årgang, har vi invitert tjue kunstnere til å bidra. Noen har fått carte blanche til å skape unike bildeserier eller collage-lignende mind maps over fem sider. De har blitt bedt om å reflektere over hva slags fotografi som har inspirert deres praksis, og muligvis – gjennom disse refleksjonene – dele noe om deres vei videre. Innimellom carte blanche-seriene skriver åtte andre kunstnere om et bilde de ikke får ut av hodet, tatt fra vår Sinnbilde-serie. Vi åpner nummeret med et kort introduksjonsessay som ser nærmere på noen tendenser vi har registrert i løpet av de ti årene vi har publisert tidsskriftet, dette gjennom ord og bilder fra kunstnerne som har bidratt til tidligere numre. Vi avslutter dette nummeret med en samtale med kurator og skribent Charlotte Cotton.

‍

‍

Det er den 20. utgaven av Objektiv, og selv om formatet har vært ganske likt, så har strukturen og innholdet forandret seg gjennom årene. Kan du fortelle om «reisen»? Hva var målet med Objektiv når dere startet, hvilken funksjon har tidsskriftet i dag?
Vi har hatt tre ulike størrelser, fire ulike designere, men alltid beholdt mer eller mindre det samme magasinformatet. Da Ida Kierulf, Susanne Østby Sæther og jeg satte oss ned med det første redaksjonsrådet høsten 2009, hadde vi et ønske om å skape et rom hvor vi kunne vise, analysere og diskutere film, fotografi og videokunst. Etter hvert som vi vokste, fikk flere utsalgssteder og deltok på flere messer ville vi fortsette dialogen med den internasjonale scenen. For fem år siden fikk jeg derfor med Lucas Blalock og Brian Sholis i redaksjonsrådet, og vi begynte å publisere på engelsk. Vår felles utstilling Subjektiv på Malmø Konsthall i 2017 ble et slags høydepunkt for denne råds-sammensettingen og markerte på mange måter Objektiv som en bredere plattform enn «kun» et tidsskrift. Etter ti år og tjue utgaver forblir vi nysgjerrige på samtidsfotografiet, vår lidenskap og kjærlighet for mediet har ikke blitt mindre, og vi håper og forventer at ideene som er representert i dette nummeret kan opprettholde ytterligere ti års refleksjon rundt fotografiet.

‍

‍

I disse dager lanseres magasinet i Paris. Hvordan gjøres det?
Vi har et bord på fotobokbåten Polycopies. Jeg er glad for stemningen der, og de menneskene vi gjerne når ut til kommer som regel innom. Da vi lanserte nummer 19 i Arles i sommer, inviterte vi publikum til å tenke høyt sammen med oss over de ti siste årene innen fotografi. Jeg håper det vi kom frem til kan diskuteres torsdag.

‍

‍

Du er også billedkunstner. Hvordan ser veien videre ut for deg og for Objektiv?
For tiden arbeider jeg på en fotonovelle-bok med tittel Forever Young, fanzine-prosjektet STAFETT samt Objektiv. Fotoboken, tidsskriftet og fanzinen er mine primære utstillingsrom, og det å skrive fast om fotografi og arbeidet med Objektiv driver på mange måter min egen praksis fremover. Neste år går Objektiv mot en større utvidelse. Etter ti års utforsking av magasin-formatet vil vi utvide til et boklignende format for å kunne gå mer i dybden med vårt innhold. For å oppnå en sterkere tilstedeværelse på nett vil vi inkludere flere intervjuer, bok-anmeldelser og andre tekster på vår nettjournal, og to ganger årlig vil Objektiv Press utgi en essaypublikasjon hvor vi gir en person – en kunstner, kurator eller kunstviter – tid og plass til å presentere et lengre, meningsbærende essay om samtidsfotografiet. Den første, Objektiv Press #1, vil lanseres sommeren 2020. Den vil ta utgangspunkt i intervjuer jeg har gjort for enten Objektiv eller Dagbladet de tolv siste årene, og gi et innblikk i flere ulike fotografers praksis og vilkår i dag.