Tidligere OFKS-studenter i duo-utstilling

‍

Fredag 23. oktober åpner dere utstillingen “Det nærmeste vi kommer" på Cyan. Hva viser dere i utstillingen?

Linnea & Iselin: Med utstillingen ønsker vi å rette fokuset på samfunnet og samtiden vi lever i, hvor mennesker sitter mer og mer bak teknologien og kommuniserer i stedet for å være fysisk til stede for hverandre. Vi viser et spekter av fotografier som beveger seg mellom dokumentar, selvbiografi og kunstfotografi. Ingen av bildene er iscenesatte, og de har alle blitt fotografert intuitivt der vi har ferdes med kamera. Fotografiene er tatt både digitalt og analogt, med det kamera vi hadde for hånden i øyeblikket og situasjonen vi befant oss i. Vi har valgt ut fotografiene vi synes snakker best sammen, og hengt dem opp uavhengig av hvem av oss som har tatt bildene, med vekt på hvordan de står i lag, farge-, motiv- og formmessig. 

‍

‍

Utstillingen skulle opprinnelig åpne i utgangen av mars 2020, men på grunn av lockdown og smittevern ble prosjektet utsatt. Hvordan har denne nye situasjonen påvirket prosjektet dere viser?

Linnea: For meg personlig ble prosjektet og tematikken til utstillingen enda sterkere når Covid-19 inntraff. Vi har jobbet med en tematikk som beveger som mer mot det psykiske aspektet, men som ble veldig reelt og fysisk når Covid-19 brøt ut i Norge. Selv om ensomhet og nærhet er universelt så er det også individuelt: hvordan vi ser, opplever verden og ikke minst velger å leve i livene våre. Til tross for at Iselin og jeg har mange likhetstrekk i hvordan vi fotograferer og har flere like opplevelser så ser vi verden med ulike øyne. Som igjen andre vil se når de kommer til utstillingen. Et fotografi som oppleves behagelig for meg, vil ikke nødvendig føles det for betrakteren. 

Iselin: Før og «etter» er tilsynelatende likt. Vi har begge fortsatt å jobbe slik vi gjorde «før» corona, som er den intuitive måten å ta og se fotografier på. Om det er en forskjell på fotografiene vi tok «før» og «etter» blir litt opp til publikum å se, fordi vi kommer til å blande fotografier vi tok før og under corona.

‍

‍
 
Dere møttes som studenter på Oslo Fotokunstskole og nå jobber dere sammen. Hva fikk dere til å ville gå sammen om å lage denne utstillingen?

Iselin: På Oslo Fotokunstskole fant vi ut at vi arbeidet mye rundt samme tematikk og i noe av den samme fotografiske stilen, men det var etter et år som samboere at vi utarbeidet ideen om å lage utstilling sammen. Vi er veldig glade for at det ble tatt godt imot og at vi nå kan ha et samarbeid. 

Linnea: Gjennom lengre samtaler fant vi ut at vi delte mange av de samme tankene og følelsene rundt intimitet, nærhet og ensomhet. På Oslo Fotokunstskole oppdaget vi likhetstrekk i mellom våre personlige prosjekter. Vi har også begge jobbet med tematikker som ambivalens og relasjoner. 

‍

‍

Ensomhet har vært et sentralt tema for arbeidet med utstillingen. Kan dere si noe om tematikken dere har fordypet dere i og hvorfor denne er viktig for dere?‍

Iselin: Ensomhet føles fortsatt som et tema flesteparten av oss vil unngå å snakke om. Det er sjeldent å se noen åpne seg om ensomhet i offentligheten, kanskje fordi det føles tabu å snakke om. Ved å snakke åpent om det, vise andre at de ikke er alene og stå sammen om det kan det bli lettere både for oss og andre å snakke om. Vi synes det er utrolig viktig, spesielt i 2020 midt oppi en pandemi, å stå sammen og snakke om ting som kan være vanskelig. Det skal være lov å si at man er ensom, uansett om det er direkte fra menneske til menneske eller gjennom kunst. 

Linnea: I boken "Ensomhetens filosofi" skriver Lars Fr. H. Svensson «Det er alltid en pris å elske, og ensomheten er en del av den prisen. Du kan alltids forsøke å gjøre deg selv usårbar ved å ikke knytte bånd til andre, men prisen for det er en enda større ensomhet. I ensomheten er du revet løs fra andre på en betydningsfull måte, og derigjennom er du også løsrevet fra deg selv, fra viktige sider av deg selv som bare kan eksistere og utvikle seg når du er knyttet til andre.» Mye i livet kan oppleves som flyktig. Uavhengig av hvilken familie man er født inn i/oppvokst med, status, og livssituasjon så kan alt endres i livet. Livet er flyktig i seg selv og følelser er universelt. Jeg tenker på den eldre generasjonen hvor man ikke skal snakke om hvordan man har det, og jeg tenker på den generasjonen av unge mennesker i dag som for eksempel snakker mye om angst i samfunnet i dag, men det snakkes ikke så mye om hvorfor mennesker har det. 
Det er enkelt å gi en «like» i dag eller legge igjen en kommentar på sosiale medier, men det er kanskje ikke like lett å ringe noen. Jeg tenker at sosiale medier er komplekse, for på en side er det enklere å nå ut til flere og bli hørt gjennom et par tastetrykk, men jeg tror også at å sitte så mye bak en skjerm gjør oss mer selvsentrerte og selvbevisste. 
Ifølge filosof Hubert Dreyfus fører Internett til at vi isoleres fra hverandre og til at tillit, ansvar og forpliktelse blir underminert. 

Linnea & Iselin: Det er jo også mange mennesker som ønsker å være alene og trives med det, så det å være alene trenger ikke nødvendigvis å forbindes med ensomhet. Med utstilling ønsker vi å utforske en ambivalens mellom opplevelsen av intimitet og nærhet, men også lengselen til det.

‍

‍

En tredjedel av overskuddet ved salg fra utstillingen skal doneres til Rådet for psykisk helse. Vil dere si noe om hva som ligger bak denne avgjørelsen og hvorfor dere ønsker å støtte arbeidet til nettopp denne organisasjonen?

Linnea & Iselin: Rådet for psykisk helse består av 31 medlemsorganisasjoner som er opptatt av psykisk helse fra ulike perspektiver. De jobber for en positiv endring for enkeltmennesker, i lokalmiljøet og i samfunnet. Vi mener det er en veldig viktig organisasjon som fortjener mer oppmerksomhet og støtte. De utgir også Magasinet Psykisk helse som har som formål å skape åpenhet og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser, forebygging og behandling.

UTSTILLINGEN "DET NÆRMESTE VI KOMMER" AV EKS OFKS-STUDENTER LINNEA SYVERSEN OG ISELIN AURORA ERIKSEN VISES PÅ CYAN (JENS BJELKES GATE 13A) 23. - 25. OKTOBER. VERNISSASJE FREDAG KL. 18:00 - 23:00 MED TEKSTOPPLESNING VED IVA KAROLINE SCHJERVEN, ØVRIG ÅPNINGSTID LØRDAG + SØNDAG KL. 12:00 - 17:00.

‍