Verena Winkelmann om farsrollen

Gratulerer med ny bok på trappene! Hva har du fotografert i boken «Fathers»?
Jeg har fotografert det fysiske nærværet mellom fedre og deres barn.

I bokens presseskriv står det at «gjennom historien er det mor som har hatt enerett på å bli avbildet i kjærlighets- og omsorgsrollen for barn». Står det virkelig så dårlig til med den visuelle identiteten til farsrollen? I så fall, hva tror du dette skyldes?
Underveis i prosessen har jeg fått kommentarer på det jeg holdt på med av forskjellige kollegaer. Da har jeg ofte blitt møtt med skepsis, hvorfor gidder du det? Jeg tenker at tema kan virke banalt og nedtygget. Men det er det altså ikke!

‍

‍

Kan boken betraktes som et likestillingsprosjekt?
Ja, for hvem egentlig? Det er alltid noen som lider når noen skal likestilles. Jeg tenker at kanskje det er noen mødre som også lider av at fedre får en såpass stor del av fedrekvoten som de får i Norge.

Fra 2009 til 2013 har du fulgt 73 fedre og gjort imponerende 20.000 eksponeringer. Kan du utdype arbeidsprosessen din under dette prosjektet?
Underveis i prosessen er jeg alltid i tåkeland. Jeg vet egentlig ikke hva jeg holder på med. Er bare uutgrunnelig interessert og nysgjerrig. Jeg prøver å finne ut av det. Plutselig kommer jeg til et punkt hvor denne nysgjerrigheten opphører. Og da blir jeg bare flink, og interesserer meg ikke. Det tok meg 20 000 knips å komme dit.

Hvorfor har det vært avgjørende for deg å følge fedrene du har fotografert over såpass lang tid og hvordan gikk du frem da du gjorde utvalget?
Det å fotografere over lang tid handler om å gi rom for forandringer og at prosessen over tid gir spillerom for det ubevisste og det ikke planlagte.
Utvalget jeg har gjort er styrt av å sette sammen ulike uttrykk, å skape noe nytt. Noe jeg ikke hadde tenkt at prosjektet skulle være når jeg startet. Å ende opp et helt annet sted enn forventet.

‍

‍

I forhåndsomtalen står det å lese at «boken forsøker å finne essensen i dette forholdet mellom en far og hans barn». Kom du til bunns i dette spørsmålet?
Fedre er nære. Og de er viktige for spebarna for den fysiske oppfattelsen av verden. Rent billedmessig syns jeg de er uttrykkssterke på en annen måte enn mor og barn. Når en mann holder barnet sitt ser vi på hvordan han holder barnet. Vi blir klar over hvordan hånden holder barnet. Vi ser med nye øyne. Dette har vært mitt dragningspunkt. Til bunns vil jeg ikke.

Verena Winkelmanns nye bok «Fathers» har lansering på MELK fredag 05. september 19:00.
Boken kan kjøpes i MELKS bokhandel og via galleriets nettbutikk.
«Fathers» er utgitt av forlaget Teknisk Industri.

‍

‍