Avgangsutstilling Fotokunst 2020

Prosjektet "Monachopsis" består av syv fotografiske verk og er et forsøk på å bearbeide en traumatiserende rusepisode, samt den visuelle fascinasjonen som skogen kunne tilby i påvirket tilstand. Begrepet monachopsis betyr en diskré, men sikker følelse av å være malplassert og ute av seg selv, og er en idé som belyser ringvirkningene av kunstnerens rusepisode.

Lene Gråbergets fotografier forsøker å vise til fotografiets og den visuelle verdens bestanddeler og fokuserer på lys, farger, og former. Prosjektet består av tre fotografier, Light_01, Shape_01 og Color_01. Hvert fotografi representerer disse ulike bestanddelene og består av abstraherte former og tilsynelatende enkle farger. Hvorfor kan vi ikke bare forenkle virkeligheten spør kunstneren, og nyte den visuelt uten behov for fortolkning?

Matilda Schelin viser ulike sider av tiden som har passert de siste par månedene der verden for mange av oss, kunstneren inkludert, er synonymt med ens umiddelbare omgivelser. Via å skape nye daglige rutiner, som å filme naboenes klesvask som henger til tørk, eller transformere ens egne rom til et Camera Obscura for så å avfotografere det, snakker verkene om tid, om restriksjoner og forholdet mellom den private sfæren “her inne” og offentligheten “der ute”, og om behovet for å ha noe håndfast å gjøre i en ellers usikker tid.

Arbeidene til Jacob Aars preges av ambivalens og begjær, av noe udefinert hverdagslig som opphøyer motivene og gjør dem til noe mer enn det de tilsynelatende er. Hans gjenkjennelige objekter, karakterer og landskap kretser rundt spørsmål om empati og medmenneskelighet. Verkene inviterer til en intimitet og opplevelse av nærvær og spør seg hva er egentlig et medmenneskelig blikk, og hvorfor krever vi å bli forstått og akseptert av de vi omgås?

Prosjektet øyeblikk er et samarbeid mellom kunstneren og hennes blinde venninne og er utformet som en serie fotografier uten tydelige kjennetegn og diverse sitat skrevet i blindeskrift. Med et enkelt spørsmål om hva den blinde ser i visse situasjoner utforsker Eskildsen hva som skal til for å forstå andre mennesker, hvilken rolle syn, hørsel og språk har i vår forståelse av oss selv og andre, og hvor grensen går mellom det å være på innsiden eller utsiden av en gruppe.

Serien “Østers” består av en rekke abstrakte fotomalerier og fotografier, sidestilt med dokumentasjonsbilder fra bassenget i det nedlagte Tøyenbadet i Oslo. Arbeidsprosessen har vært drevet av en estetisk intuisjon og prosjektet spør seg hvorvidt et visuelt abstrakt uttrykk kan anses som mer enn estetikk. Med referanser til tradisjonelle kategorier som høy og lav kunst, abstrakt maleri og grafitti, ønsker kunstneren å belyse begreper som skjønnhet, klasseforskjeller, og forskjellen mellom privat og offentlig.

Prosjektet "Korona-effekten" tar for seg små bedrifter i område rundt Eidsvoll sentrum som står i fare for å gå konkurs som følge av Covid-19 nedstengningen. Lokalene er for det meste fotografert rett på, uten omkringliggende støy, og viser fasaden samt navnet på bedriften.

Verket "Ostranenie" består av syv fotografier som strekker seg fra det konkrete mot det abstrakte. Arbeidene tar utgangspunkt i vårt iboende behov for å trekke logiske konklusjoner mellom det som tilsynelatende er usammenhengende. Begrepet ostranenie betyr å gjøre verden underlig, og ble tatt i bruk av russiske poeter på begynnelsen av 1900-tallet. I likhet med kunstneren var dette en strategi for å vekke lesere og betraktere ut av likegyldigheten, og på den måten legge til rette for å oppleve virkeligheten med friske øyne.

Prosjektet "Nordfjord 07.03.2020 - 26.04.2020" består av fotografier fra et forlatt hus og omkringliggende landskap i Nordfjord i den angitte tidsperioden. Serien bunner i en bekymring for fremtiden som ble ekstra prekær, da kunstneren ved en tilfeldighet befant seg hjemme på Vestlandet da landet ble stengt ned, og ble tvunget til å bli der fremfor å reise tilbake til Oslo. Arbeidene i prosjektet kretser rundt ulike opplevelser av tid, den som er forbi, den vi befinner oss i nå, og den som kommer.

"BRUDD" er en serie på fire fotografier av et steinbrudd på Nesodden. Arbeidene ligger og vipper i krysningspunktet mellom det abstrakte og det figurative, og forsøker så godt det lar seg gjøre å la materien forbli stum.

The work is called "Circuit breaker", and began as an intuitive experiment with painting and prints, resulting in a kind of collage. I burned the work and presented it as a series of two photographs. The title refers to the Singaporean government and their use of the term circuit breaker as a way of describing the measures put in place to prevent the spread of the Sars-CoV-2 virus. The project is an attempt to cope with feelings of anxiety, fear, obsession and frustration as a result of the lockdown.

Prosjektet "HOW TO QUARANTINE" bunner i en fascinasjon for ulike video tutorials som finnes på Youtube. Som følge av samfunnets nedstengning i Mars 2020 ble det plutselig mye tid hjemme og kunstneren har valgt å finne frem ulike DIY prosjekter som kanskje får tiden til å gå, men som ikke har spesielt stor nytteverdi. Kjedsomhet, illusjonen av kontroll og den påtvungne fritiden som følger av Covid-19 restriksjonene danner et tematisk bakteppe for fotografiene.

Prosjektet "Je ser dom, sjøl om dom itte ser mæ" bunner i kunstnerens relasjon til sin mor, og bakgrunn, og består av videoer, avfotograferinger av malerier i barndomshjemmet, fotografier laget spesifikt for prosjektet og en lengre samtale. Hvordan har det seg at vi ender opp med å like det vi gjør? Er forståelse av kunst tillært eller iboende, og er det mulig å snakke seg frem til en dypere verdsettelse og forståelse av kunst?

Fotografiene i "ALLER FØRST VAR LYSET" handler om et iboende behov for å kategorisere og forenkle. Bildene beveger seg mellom ytterpunkter, fra det skingrende lyse til det stumme mørke. Denne symbolske overdrivelsen hinter om det guddommelige og det vakre, om liv og død, hverdagslighet og forgjengelighet, samtidig som det speiler den fotografiske prosessen der balansen mellom lys og mørke er helt nødvendig for å få til et synlig bilde overhodet.

Prosjektet "Wildflower" er en fotobok bestående av 59 bilder. Kunstneren selv har vokst opp mellom to kulturer, en vestlig og en østlig, og arbeidene i boken preges av dette spennet. Fotografiene er blitt til over de siste fem årene med diverse analoge point&shoot kameraer hvilket gir hele boken en nostalgisk tone og bygger opp under kunstnerens ønske om å la andre ta del i et tilbakeblikk på et liv.

"It doesn’t feel real" tar utgangspunkt i det som på fagspråket kalles dissosiasjon eller derealisering, en tilstand der verden omkring en blir fremmedgjort, og består av både fotografier og videoer. Flere av arbeidene har sitt utspring i videospill eller eksisterende videomateriale og peker i retning av opplevelsen av dissosiasjon som ofte kan beskrives som å se verden som om den var en simulering gjennom en skjerm eller glassvegg.

Prosjektet Hamskifte består av fotografier av identitetsløse mennesker, runde former og natur i unaturlige farger. Med en variert motivkrets og fargebruk speiler arbeidene menneskets følelsesmessige reaksjoner som ofte befinner seg på flere steder av gangen. Prosjektet utforsker billedflatens evne til å fremprovosere emosjonelle reaksjoner, redselen for det overstadige og til tider banale i eget følelsesliv, sykdom og vår evne til å utvikle oss samme hvilken bagasje vi har med oss fra barndommen.