– Fotokunstscenen er overpretensiøs og drepende kjedelig

‍

Hva jobber du med om dagen?
Akkurat nå har jeg gjort ferdig en ny bok som skal lanseres under New York Art Book Fair om 3 uker. Har jobbet med den i hele sommer og nå har den akkurat kommet fra trykkeriet så jeg kan gi dere en eksklusiv forhåndtitt under forelesningen på Oslo Fotokunstskole! Ellers er det endel forberedelser til NY, andre messer utover høsten og fotobokseminaret på Fotogalleriet de neste to ukene som jeg anbefaler alle å besøke. Men det jeg egentlig skal jobbe med som jeg for så vidt er i gang med og som vil være et longterm prosjekt de neste to-tre årene er en slags fortsettelse eller en konsekvens av fjorårets bok Untitled.Cities, men det er litt tidlig å prate om det… Kanskje jeg kan si noe under forelesningen hvis det ikke kommer så mange!

‍

‍

Fotoboken har vært et viktig medium for deg over mange år, både i ditt eget kunstneriske virke og som en ivrig boksamler. Hva er det ved fotoboken som du setter så høyt i ditt eget arbeid?
I tillegg til å være et verk i seg selv er fotoboken et tilgjengelig og demokratisk medium hvor summen av enkeltbildene sammen med redigeringen og designet utgjøre en større helhet som, i likhet med en roman eller en film, skaper en fortelling som kan gi deg nye erfaringer og føre deg inn i en annen verden.

Har den trykte fotoboken passert middagshøyden eller ser fremtiden lys ut?
Det kommer ut mer trykte fotobøker enn noensinne, men bøkene blir mer og mer eksklusive i mindre opplag. Det segmentet vil nok vare lenge, men det forundrer meg for så vidt at ikke flere har utforsket og lagd digitale fotobøker, men det er vel bare et tidsspørsmål før noen knekker den koden og gjør det på en smart måte.

‍

‍

Hva er din fotobokfavoritt?
Det er mange, men for å trekke frem én jeg setter veldig høyt og har betydd mye for meg siden den kom ut i 1988 kan jeg nevne Ken Schles Invisible City. Den har vært utsolgt og vanskelig tilgjengelig i mange år, men kommer i et nytrykk i løpet av året.

Din forrige fotobok Untitled.Cities var med på Vårutstillingen på Fotogalleriet i år. I den forbindelse skrev vår anmelder følgende om boken: «Fotoboken Untitled.Cities er Morten Andersen i kjent, og om mulig enda mer brutal stil, i et urbant landskap helt utenfor kjente estetiske meningsrammer. I obskure forsteder ingen har hørt om fremstår virkeligheten som et paradoksalt, absurd teater. I en skitten fransk Banlieue gestikulerer beduinske innvandrere under kryptiske gateskilt og en ukjent viking-fantasy-filmplakat. Fra et bilde ved siden av et mørkt og tomt trailerstyrhus lokker en kvinne med løfte om evig nytelse. En ørn skuler såret og ond utover en forsøplet og forlatt lekeplass.» Kjenner du deg igjen i beskrivelsen om at fotografiene dine har tatt en mer brutal vending?
Vet ikke om de er blitt mer brutale, men jeg synes beskrivelsen er veldig bra og det er ingen tvil om at jeg i Untitled.Cities (UC) har prøvd å skildre en hardere virkelighet enn jeg tidligere har gjort. Det fins alltid noe humor og varme i bøkene mine, og det finnes også i UC, men ideen bak UC er å skildre ståa i Europa i dag og den er ikke spesielt lys. I den nye boka har jeg derimot prøvd å lage en ren feelgood bok, men masse varme og humor… det har selvsagt ikke blitt akkurat slikt, men du kan se på den som en protest bok mot den kamerabaserte kunsten som råder på den norske kunstscenen som jeg ofte finner overpretensiøs og drepende kjedelig!

Se flere av Morten Andersens prosjekter på hans egen hjemmeside shadowlab.no.

‍

‍

‍

‍