Bli kjent med: Linn Pedersen

‍

Hva slags kunst lager du?‍

Kunsten min består stort sett av mellomformat fotografier. Disse er ofte i sort/hvitt eller bearbeidet digital i etterkant. Jeg jobber også med tidlige fotografiske teknikker som cyanotypi og camera obscura. I utstillingssammenheng hender det ofte at jeg også viser skulpturer eller installasjoner sammen med fotografiene.

‍

Hva var det som gjorde at du begynte du å fotografere?‍

Jeg deltok på et fotografikurs på Strykejernet Kunstskole som var ledet av kunstneren Monica Winther. Der gjorde jeg et prosjekt hvor jeg fotograferte deltakerne på kvinnesvømmingen på Vestkantbadet i Oslo. Rundt samme tid oppdaget jeg arbeidene til Rineke Dijkstra og Cindy Sherman som fascinerte meg stort. Året etter leverte jeg to søknader på fotolinja på Kunsthøgskolen i Bergen; en i mitt eget navn og en under et pseudonym. Den ene søknaden var et iscenesatt fotoprosjekt, mens det andre var rent dokumentarisk. Nå befinner jeg meg vel sånn cirka midt imellom disse to prosjektene ...

‍

‍

‍

Når visste du at du ville bli profesjonell kunstner?‍

Jeg visste det nok mye tidligere enn jeg turte å si det høyt. Sikkert en gang på videregående. Jeg ville enten bli kunstner eller detektiv, haha ...

Hva liker du best og dårligst med å være kunstner?‍

Jeg liker selvstendigheten kunstneryrket gir, hvor man legger opp sine egne prosjekter, arbeidsmåter og inndelinger av dagen. På den andre siden har man ikke i samme grad det sosiale fellesskapet i hverdagen som mange andre arbeidsplasser har og det kan noen ganger være et savn.

‍

‍

Har du ett bilde eller en kunstner som har vært spesielt viktig for deg?‍

Da jeg var lita hadde vi en plakat av Munchs Løsrivelse hengende på veggen. Min far sa alltid at den plagede mannen i forgrunnen viste smerten ved å ikke få lese avisen i fred fra bråket til meg og mine søsken, haha ...

Senere, da jeg gikk på videregående, så jeg Vibeke Tandbergs Brud. Verket var med på Riksutstillingen see you: see me, som var innom Kunstnerhuset på Sortland. Utstillingen gjorde stort inntrykk og gjorde at jeg fikk øynene opp for fotografi som kunstnerisk medium. Jeg husker en utrolig lettelse over å slippe å plages med kullstift og croquis!

‍

‍

Hvilke råd har du til unge mennesker som vil utdanne seg til kunstfotografer?‍

Du trenger ikke nødvendigvis kunne forklare verbalt hvorfor du ønsker å forfølge et bestemt spor. Vær oppriktig mot prosjektet ditt og stol på fortellerkraften i bildene selv.

‍

SE MER AV LINN PEDERSENS PROSJEKTER PÅ LINNPEDERSEN.COM OG GALLERI GOLSA.

‍

‍