– Kunsten burde være fristilt fra en følelse av moralsk ansvar

Gratulerer med premiere på ny spillefilm og for deltakelse i konkurransen i Venice Days. Kan du fortelle litt om prosjektet?

Barn er et prosjekt som er skrevet for et skuespillerensemble, og som tar utgangspunkt i en rekke problemstillinger knyttet til «barn»: Hvordan det er å være barn, hva det innebærer å ha barn, hva slags forventninger samfunnet har til barn, hva som definerer det å være barn kontra det å være voksen og så videre. Dette er alle problemstillinger som berøres i filmen, selv om vi ikke går i dybden på hver og ett av dem. Det er først og fremst en film som handler om hvem vi er for hverandre og hvordan vi kommuniserer. Om språk. Og om flere andre ting også. Klær blant annet.

Hva er forskjellen mellom å jobbe med en film kontra en roman? Når du kom til klipperommet denne gangen, var det noe du ønsket du hadde gjort annerledes under opptakene?

Det er en stor forskjell. En redaktør er nok mer opptatt av å utvikle et forfatterskap enn å få til en salgssuksess. Det er selvfølgelig fint hvis det også skjer, men det er sjelden det er det som er fokus. Det er det heller ikke alltid for produsenten, ikke først og fremst, men siden det koster mer å produsere en film enn å gi ut en bok, er fallhøyden større rent økonomisk, dermed blir det viktigere å lykkes rent kommersielt.
Som forfatter jobber man med en tekst som i sin ferdige form skal bli nettopp det, en tekst. En manusforfatter derimot, jobber med en tekst som skal bli noe helt annet, en film. Mange vil nok si at filmen blir laget i klipperommet.
Det er alltid noe man vil gjøre annerledes på opptak. Det er andre valg som skulle vært tatt, andre kameravinkler, andre bilder som kanskje ville dekke scenen bedre. Andre replikker, ikke minst. Andre betoninger, andre ansiktsuttrykk. Det finns uendelige antall muligheter for hvordan en scene kan vinkles og utvikle seg. Jeg syns det er et poeng å ikke dekke seg inn og heller ta klare valg på opptak, valg som har tydelig retning. Dekker man seg inn for mye, med for eksempel shot-reverse shot i dialogscener, ender man ofte med en mer konvensjonell film. Det kan hende man river seg i håret over dette når man kommer til klipperommet, men det ligger samtidig utfordringer i de begrensningene man har gjort.

‍

Begynner du å tenke estetikk allerede i manusutvikling? Hvordan gjør du valg med tanke på location og scenografi, og hvilken rolle spiller dette i historiefortellingen?

Ja, men det er viktig å ha en fleksibel holdning til estetikken, ikke minst fordi man ofte ikke kan ha full kontroll. Ønsker man å lage en vinterfilm hvor vinterlys, snø og frost er bærende estetiske elementer, og plutselig blir nødt til å filme på høsten, må man være villig til å tenke annerledes. Det samme gjelder location. Har man sett for seg å filme et sted, og det viser seg å være umulig, må man se det som en utfordring å finne alternativer. Location og scenografi spiller en stor rolle, både for filmens uttrykk og stemning, for tema og budskap, og for karaktertegningene. Men alt dette trenger jo ikke å bli noe svakere selv om man må jobbe med noe annet enn det man så for seg på manusstadiet. Det viktigste er å finne innspillingssteder og velge en estetikk som både underbygger karakterene og lagene av nyanser i fortellingen.

‍

‍

Politiske og sosiale spørsmål er en viktig del av ditt virke. Synes du kunstnere har et ansvar når det kommer til å fortelle noe om verden vi lever i?

Ansvar? Jeg føler nok det selv, men jeg mener ikke at alle skal føle det, jeg mener tvert imot at kunstnerisk virksomhet burde være fristilt fra en overhengende følelse av politisk og moralsk ansvar. Likefullt føler jeg altså dette selv. Men det er ikke et tyngende ansvar, det er det som interesserer meg. Jeg er opptatt av politiske og sosiale spørsmål, og jeg liker best kunst- og kulturuttrykk som på en eller annen måte aktivt prøver å tolke og analysere samtida.

‍

Nå har Oslo Fotokunstskole startet egen film- og videolinje. Du har både bibliotekarutdannelse, filmvitenskap, teatervitenskap og forfatterstudium. Kan du fortelle om dine studievalg og hva det har gitt deg?

Jeg jobber jo som både bibliotekar, regissør og forfatter, så jeg antar at utdannelsen har ført meg dit jeg ville. Da jeg var ferdig med studielånet fikk jeg brev fra Lånekassen der det sto «Håper du har fått nytte av utdannelsen!» Det kunne i og for seg leses ironisk, men når jeg tenker på det, så er svaret ja. Jeg har fått nytte av den. Filmvitenskap er gull verdt om man vil lage film selv. Om jeg, med de erfaringene jeg har gjort, måtte velge igjen, og valget hadde stått mellom filmvitenskap og filmskole, ville jeg nok valgt den akademiske veien.  Eventuelt ville jeg ha valgt en kunstskole, heller det enn en tradisjonell filmskole