Maria Pasenau på Fotogalleriet

I utstillingen viser du helt nye verk som har utgangspunkt i en tur til New York sammen med Recens-redaktør Elise By Olsen. Kan du si noe om hva publikum får se i utstillingen?

Publikum får se over 50 nye verker, skulptur, fotografi, film, dikt, tegning, installasjon og lyd… Alle verkene hører sammen og forteller sammen en historie gjennom å eksponere serien for det jeg føler.

‍

‍

I tillegg til fotografi består utstillingen av dine egne tekster, skulpturer, video m.m. Hva er det du liker ved å kombinere ulike arbeidsmåter på denne måten?

Jeg syns ofte det kan være kjedelig med bilder på vegg… Rommet blir tomt og gulvet blir kaldt og tungt, rommet er ikke lenger ett rom det er kun kunst på vegg…

Jeg liker rom, jeg liker kunst som er i ett rom som er komponert i ett rom, sånn at rommet faktisk ser ut som ett rom, ett sted du kan være, ett sted som er trygt. Ett sted der kunsten får snakke med deg og med andre kunstverk som også er i rommet. For meg er det viktig at tingene står på riktig plass, og at rommet fungerer for meg.

‍

‍

Under utstillingen skal du også utgi en helt ny publikasjon, som følger opp din første fotobok «Whit Kind Regrets Pasenau 2015-2018» som kom i fjor. Kan du fortelle om den kommende publikasjonen og om hvordan den vil bli gjort tilgjengelig?

Ja denne boken er det kun 100 nummererte opplag av og i de 100 er det fire forskjellige versjoner med print som følger med, så ett 1/25 print ligger med boken + en CD med lyd jeg har laget, dette er samme lyd som også spilles i speilrommet, boken blir til slutt pakket inn i en eske, med klistremerker utenpå,  klistremerkene har jeg også designet.

Tanken er at du skal ha ett helt eget spesielt dokument fra utstillingen, ett verk som inneholder mange av verkene som er stilt ut på utstillingen men så mange flere også. Det er rundt 200 nye bilder i boken. I boken er det også tekstbidrag av Elise By Olsen, Kristoffer Cezinando, Bjarne Melgaard, Antonio Cataldo og Stina Högkvist. Boken er delt opp kapittelvis, akkurat som filmen «The Sky Has Red Corners». Det har vært veldig gøy å jobbe med boken, og jeg må selv si at jeg er utrolig fornøyd. Grunnen til at det kun er 100 kopier er fordi bildene er veldig personlige og jeg vil at de som kjøper boken virkelig skal ha lyst på den… Jeg synes det er viktig at den blir tatt godt vare på.

‍

‍

Din forrige bok var folkefinansiert, du kommer fra et sterk do-it-yourself miljø av kreative unge mennesker og bildene dine har ofte anti-konforme undertoner. Hvordan har det vært å overføre denne energien inn i din første soloutstilling på et etablert visningsrom som Fotogalleriet?

Det har gått bra, jeg er jo veldig streng… Jeg har satt ned foten, og fått det som jeg vil :-)

‍