film

Spillefilmdebut fra Kaveh

9/8/2023

Regissør Kaveh Tehrani er aktuell med spillefilmdebuten «Hør her’a!», om sommerferien til 13 år gamle Mahmoud. Vi har snakket med Kaveh om arbeidet bak filmen, hvordan det er å gå fra å lage kortfilmer til spillefilm og om de vanskelige overveielsene som følger med å filmatisere en bestselgende roman.
Liza Haider i rollen som Alia. Foto: Motlys

Du er aktuell med filmen «Hør her’a!», basert på Gulraiz Sharifs bejublede roman fra 2020 om 15-år gamle Mahmoud. Kan du fortelle litt filmens handling og tematikk?

«Hør her’a!» handler om sommerferien til 13 år gamle Mahmoud. Onkel Ji kommer på besøk fra Pakistan og lillebror Ali vil bli søster. Mahmoud vil bare slappe av, men må være Osloguide for onkel og prøve å løse alle problemene som oppstår. Mye av boka foregår inn i hodet til Mahmoud. Dette har blitt med over i filmen og tankene til Mahmoud handler om identitet, utenforskap, norske nordmenn og ferievanene deres, og sparker i alle retninger og er både politisk, avvæpnende og varm. Mahmoud er den perfekt anti-helt.

Mohammed Ahmed i rollen som 13 år gamle Mahmoud. Foto: Motlys

«Hør her’a!», som er første spillefilm fra deg, blir omtalt som høstens store norske film. Kan du dele litt fra opplevelsene dine av overgangen fra å lage kortfilm til spillefilm?

Spillefilm er større. Det er mer jobb, faktisk mye mer jobb enn å lage en kortfilm. Både opptak og etterarbeide går over veldig lang tid, med lange, krevende faser. Så klart med mange gode filmarbeidere på laget. Allikevel er arbeidsmengden og energien som skal til for å få laget en spillefilm en skikkelig anstrengelse. Spillefilm skal også ut å bli sett av mange flere, budsjettet er mye større og det er flere stemmer i rommet. Selv om jeg har hatt final-cut og kunstnerisk frihet legger boka noen føringer på hvordan filmen skal bli.

Stillbilde fra «Hør her’a!», der 13 år gamle Mahmoud (t.h) må være Osloguide for onkel Ji (t.v.) som kommer på besøk fra Pakistan. Foto: Motlys

Boken «Hør her’a!» skildrer på en underholdende og uanstrengt måte krevende temaer som fordommer, kulturforskjeller, integrering og kjønnsidentitet. Du står bak flere kritikerroste og prisvinnende kortfilmer, hvor du med humor, skråblikk og satire har utforsket spørsmål om identitet, oppvekst, tilhørighet og din egen familiebakgrunn fra Iran. Er dette drømmeboken å filmatisere for deg?

Tematisk er det veldig mye som ligner egne opplevelser i min egen familie og i mitt eget arbeid. Og jeg kjenner meg igjen i Mahmoud som karakter. Men å jobbe med barn og ungdom i hovedroller på et så stort prosjekt er veldig krevende. Arbeidsdagene blir kortere pga. arbeidstidsbestemmelser og de unge skuespillerne krever veldig mye tid og oppmerksomhet.

Fallhøyden ved å skulle caste to ikke-profesjonelle til så store roller er enormt stor. Vi fant en fantastisk Mahmoud og en nydelig Alia med hardt arbeid og litt flaks. Men jeg har ikke sett for meg å jobbe så mye med barn og unge, egentlig. Jeg har brukt metoder for å de få inn i karakter som jeg har utvikla siden jeg gjorde min første kortfilm 1994 (Amandavinner 2011), også med en ikke-profesjonell i hovedrollen.

Jeg er utrolig stolt over det arbeidet jeg har fått til med både Ahmed Mohammed og Liza Haider. Rolletolkningene deres er utrolig sterke. Ahmed bærer filmen med humor, tempo og drama. Mens Liza spiller ekstremt troverdig både som gutt og jente i veldig krevende dramascener.

Stillbilde fra «Hør her’a!» som er regissert av Kaveh Tehrani. Foto: Motlys

Boken «Hør her’a!» ble raskt en bestselger, og den har i flere år hatt fast tilhold på utlånstoppen hos Deichman. Hvordan er det å lage film av en roman som så mange har et nært forhold til? Har det vært viktig for deg at filmen er tro mot romanen, eller har dere tatt dere friheter for å få fortellingen til å fungere som film?

Det er viktig å være tro mot en energi og "spirit" i boka, utover det er ikke "troskap" et riktig ord å bruke når vi går fra ett medium til et annet. En filmfortelling bruker filmatiske og ikke litterære virkemidler. Vi måtte velge bort og forenkle. Vi tok ut en liten passasje i boka om konflikten mellom mammas og pappas familie og brukte den som grunnlag for å skape bakgrunnshistorie og konflikt mellom karakterene. Den gamle konflikten gir karakterene dybde og konflikten mellom dem går en generasjon tilbake.

Film er et fysisk medium, jeg må velge alt som skal foran kamera, faktisk, det ligger tusenvis av valg bak universet i filmen. En stol i en bok får du et bilde av i hodet ditt. En stol på film må være rød, blå grønn eller en hvilken som helst annen farge. Og hva slags stol skal det være? Fra Skeidar eller Ikea? Eller A-møbler på Furuset? Har familien pussa opp? Når kjøpte de møblene sine?  Fra små detaljer til store linjer konstruerer jeg universet ut fra karakterene og deres historie.

Disse valgene vil på ulike måter alltid avvike fra det en leser har sett for seg. Men historien og karakterene er likevel gjenkjennelig. Energien er der, humoren, varmen i familien og respekten for pakistansk kultur, islam og Alias søken etter egen identitet har vært utrolig viktig å få med over i filmen. Gulraiz (Sharif) har vært en viktig støttespiller for manusarbeidet. Og en viktig veileder i humanismen og filmens holdning til karakterene vi møter på lerretet.

Regissør Kaveh Tehrani er spillefilmaktuell med «Hør her’a!». Foto: Achy Ouafik.

«HØR HER’A!» ER REGISSERT AV KAVEH TEHRANI OG HAR KINOPREMIERE 15.09.2023. LES MER OM FILMEN PÅ FILMWEB.NO.










Liknende artikler