OFKS-studenter til KHiO

Du har nettopp fullført ditt første år på Kunstakademiet på Kunsthøgskolen i Oslo. Hvordan har det første året vært og hva har du brukt tiden til?

Det er ofte mye å sette seg inn i når man begynner på en ny skole, og dette har vært til dels krevende, men også frigjørende. Skolen er lagt opp relativt fritt, med stor vekt på ansvar for egen utdanning. Jeg tenkte mye på dette og gikk derfor tidlig i gang med prosjekter for å holde meg i gang. Mye går ut på egen analyse av arbeidsmetode, kritikk og refleksjon rundt ideene og påstandene man kommer med. Sånn kan man i ettertid få innsikt i hva man kanskje burde gjøre mer av til neste år. For min del vil jeg forsøke å gå dypere inn i teori og filosofi rundt et spesifikt prosjekt jeg har arbeidet med over tid, og gi meg selv rom og tid til et dypdykk. Gjennom gruppekritikker og veiledning synes jeg selv jeg har utviklet meg en hel del dette året, og lært mye om store emner som for eksempel feminisme, et emne jeg tenkte jeg allerede kunne en hel del om. Det internasjonale miljøet og påvirkning fra svenske og danske studenter gjør at man blir utfordret, særlig kulturelt, på en annen måte enn hvis det kun var norske studenter.

‍

‍

Det siste året har du deltatt i et prosjekt der kunstakademiet i Oslo samarbeider med kunstakademiet i Ramallah, hvor du har besøkt den palestinske byen på vestbredden. Kan du fortelle om dette prosjektet og hva dere gjorde i der?

Dette er et kurs drevet av Jeanette Christensen (professor ved kunstakademiet), der et par studenter får reise med henne til Palestina og gjøre et samarbeidsprosjekt med palestinske studenter fra kunstakademiet. Med utgangspunkt i det offentlige rom skulle vi utvikle et verk i løpet en uke. Det var en morsom og veldig utfordrende workshop. Det er utfordrende å samarbeide i grupper når man kommer fra så forskjellige institusjoner og kulturer, og det at jeg som utenforstående kommer med et ønske om politisk innsikt og gjerne vil arbeide med Israel-Palestina konflikten, mens studentene der har arbeidet med dette hele deres liv. Jeg ble veldig bevisst på at det å komme ned som hvit, vestlig kunststudent, og skulle arbeide med en så kompleks og sart historie er ekstremt vanskelig, og det krever tid og engasjement for å kunne snakke, eller formidle kunst om dette, spesielt fra et perspektiv sett utenfra.

Jeg opplevde Ramallah som en levende og vennlig by. Palestinerne er ekstremt vennlige og vil gjerne vise frem landet sitt. De vet også at det er svært vanskelig å unngå å snakke om urettferdigheten og rasismen man ser, når man som turist vender hjem fra en situasjon som trenger all oppmerksomhet den kan få. Turen var på samme tid noe av det sterkeste og flotteste jeg har opplevd, man kan nesten ikke unngå å falle for sjarmen i et land som Palestina. Jeg prøver gjennom KHiO å få til et utvekslingssamarbeid, så man som student kan reise ned og oppleve det over en lengre periode. For min del vil jeg gjerne utveksle og forsøke å arbeide med situasjonen selvfølgelig fra mitt vestlige perspektiv.

‍

‍

Før du startet på Kunstakademiet studerte du to år ved Oslo Fotokunstskole. Hva står igjen som det viktigste som du sitter igjen med fra denne tiden? Og til hvilken grad opplever du at undervisningen har gjort deg forberedt til en høyere kunstutdannelse?

Jeg lærte å være kritisk til eget arbeid og hvordan bruke selvkritikk til å lage bedre prosjekter. Metoden med gjennomganger, der man sammen med en ekstern kunstner, en lærer og alle studentene går igjennom hvert enkelt verk på en kritisk måte ligner mye på gruppekritikken på Kunstakademiet. Det er en veldig god øvelse som jeg er glad for at vi gjorde mye på OFKS. Man får en ekstremt tett og god oppfølging som student på Oslo Fotokunstskole, av lærere som virkelig bryr seg om studentenes prosjekter. Det ga meg mye engasjement som student, og en motivasjon til å arbeide videre med kunst.

‍

‍

Som student på Oslo Fotokunstskole fordypet du deg i fotografi og video. Hvordan har overgangen vært til en skolehverdag sammen med medstudenter som arbeider innen alle tenkelige kunstnerisk uttrykksformer? Ser du for deg å utforske også andre arbeidsmåter enn fotografi og bevegelige bilder i årene som kommer?

Jeg syns det er godt å ha et medium jeg kjenner godt, og som jeg vet jeg er god i. Det blir en viktig støtte når mye rundt en er kaotisk og uforståelig. Akkurat nå har jeg ikke tenkt så mye på om jeg vil arbeide med andre teknikker, men heller ta fotografi eller videoformen videre gjennom for eksempel silketrykk eller tekstiltrykk, og også muligens bruke keramikk og glasur som rammer for verkene. Det er veldig mange muligheter på KHiO, men jeg synes det er viktig å ikke bare hoppe inn i enhver ny kunstform, men å praktisere og ikke minst respektere sitt medium, og å bli dyktig på det.

‍

‍

‍