Forvandler hverdagsobjekter til kunst på Vårutstillingen

‍Gratulerer med åpning av Vårutstillingen! Hvordan har prosessen fram mot utstillingen vært for deg?‍

Tusen takk! Det er virkelig en ære å bli utvalgt til Vårutstillingen. Den betyr mye fordi den tiltrekker seg et stort publikum og gir flere sjansen til å bli kjent med arbeidet mitt. Forhåpentligvis vil det gi muligheten til å møte nye mennesker, som jeg kan jobbe med i framtiden. 
Vårutstillingen og kurator Bjørn-Henrik Lybeck har gitt meg stor frihet til å vise og installere arbeidet mitt slik jeg hadde sett for meg. I utstillingen viser jeg fotografier og treinstallasjoner. Hele prosessen har vært ganske utfordrende på grunn av pandemien. Lockdownen i Oslo har holdt treverkstedene stengt og det har nesten vært umulig å jobbe. Heldigvis har jeg fått god hjelp i omgangskretsen min og jeg fikk gjennomført nesten alle planene. Samtidig har jeg innsett hvor viktig det er for kunstnere å ha tilgang til ordentlige arbeidsrom og verktøy.

Hva viser du i utstillingen?

Jeg viser seks fotografier fra serien Everyday Sculptures. Bildene er tatt på ulike steder I Europa og vises på Fotogalleriet sammen med installasjoner i tre. Et av bildene er også printet på tekstil.
Prosjektet kretser i stor grad rundt ikke-permanente stillebener eller konstruksjoner jeg finner i hverdagskaoset. Med humor, fotograferer jeg ting som oppstår ved tilfeldigheter både i byen og i naturen. Jeg ser på disse tilsynelatende banale, flyktige konstruksjonene som en representasjon for kreativitet, oppfinnsomhet og DIY-mentalitet. De menneskeskapte "skulpturene" og "installasjonene" er som ready-mades – jeg forvandler de fra funksjonelle objekter til kunstverk.
Jeg fascineres av objektenes feil og mangler, som oppstår når noen har prøvd å reparere eller forbedre dem, og som bryter med det sterile gatebildet.
Installasjonene består av funnet materiale som tre, steiner og murstein. De etterligner formene og objektene jeg finner på turer i bylandskapet. Sammen med fotografiene danner de en dynamisk og unik installasjon som jeg videreutvikler og skreddersyr for hver enkelt utstilling.

De siste 10 årene har du jobbet med et stort portrettprosjekt. Hvordan starte det og hva er planen for prosjektet?

Helt siden jeg begynte å jobbe med fotografi har jeg gjort portretter. Med mitt første kamera, et analogt Praktica, tok jeg bilder av familie, venner og fremmede. Når jeg får en relasjon med noen eller blir fascinert av hvordan noen ser ut, får jeg også en skikkelig trang til å fotografere dem. På en måte, har det å fange mennesker på film blitt en måte å kjempe mot redselen for å være alene eller bli forlatt. 
For øyeblikket har ikke prosjektet et spesifikt mål, men jeg begynner å få en svært stor samling. En gang i framtiden håper jeg å kunne lage en fotobok. Det ville vært interessant å jobbe med hverdagsportrettene av mennesker som står meg nært, satt opp mot iscenesatte portretter fra studio. Jeg vil se alle disse menneskene fra ulike perioder i livet mitt, på ulike steder og situasjoner, satt i én og samme kontekst. 

Du ble født i Tsjekkia, studerte i Arles, har vært på utveksling og i praksis i Leipzig, Paris, Nancy og Praha, og bor nå i Oslo. Hvordan har all flyttingen og reisingen påvirket din kunstneriske praksis?

På grunn av min fars jobb har jeg vært på konstant reisefot siden jeg var liten. Jeg har en sterk tilknytning til Frankrike, der jeg har tilbrakt store deler av livet, men i oppveksten var det å reise fra by til by så vanlig at jeg i ettertid ikke har klart å bli på ett sted. Jeg kjeder meg raskt og all reisingen har vært en måte å møte nye mennesker, bli inspirert og få en forandring i hverdagen. Jeg er veldig nysgjerrig, så inspirasjonen kan komme spontant og tilfeldig. Jeg klarer alltid å finne noe som interesserer meg. Jeg elsker å gå i nye gater for å observere eller fotografere de eller det jeg møter.
Selvfølgelig har dette påvirket arbeidet mitt, men det er vanskelig å konkretisere. Jeg er mer åpen, uredd og ønsker forandringer i livet velkommen. Nå jobber jeg for eksempel med to dokumentariske fotoserier i Norge som ikke hadde oppstått uten disse erfaringene.

‍

Intervjuet er oversatt fra engelsk av Christian Tunge

‍

DEN 40. UTGAVEN AV VÅRUTSTILLINGEN HOLDES PÅ FOTOGALLERIET, NŌUA OG STORMEN KUNST/DÁJDDA. UTSTILLINGEN ER KURATERT AV BJØRN-HENRIK LYBECK OG VISER ARBEID AV MARIT ARNEKLEIV, PETTER BUHAGEN, HILDE HONERUD, JULIE HRNČÍŘOVÁ, KAJA LEIJON, MARIKEN KRAMER, GREG POPE, KAREN PETTERSEN, JENNY RYDHAGEN, ANANDA SERNÉ, YANIR SHANI, MORTEN TORGERSRUD OG KJERSTI VETTERSTAD.