Åsne stiller ut på Vigelandmuseet

‍

Du er aktuell med soloutstillingen (Sinne) Käsin på Vigelandmuseet. Kan du fortelle litt om hva publikum får se i utstillingen?

På Vigelandmuseet viser jeg tre verk som alle utforsker og utfordrer konseptet kvensk håndverk - käsityö. To verk består av store mengder plantefargede ulltekstiler, mens det siste er en vev av bjørkenever. Dette er teknikker og materialer jeg har stilt ut tidligere, men installasjonene er stedsspesifikke og laget spesielt til Vigelandmuseet.

Vigelandmuseet må sies å ha noen av Oslo vakreste utstillingsrom, og dette er den mest omfattende utstillingen din til nå - gratulerer! Hvordan har det vært å innta disse rommene?

Det er rimelig surrealistisk å bli ringt av Vigelandmuseet og få et lite år på å forberede seg på separatutstilling. Man føler seg liten i disse salene som en kunstner i etableringsfasen, både på grunn av arealet, men også siden Vigelands skulpturer og virke puster deg i nakken uansett hvor du snur deg. Likevel har det vært en god opplevelse fra start til slutt, ikke minst fordi de ansatte på museet har hatt en stødig kurs hele veien. Målet har ikke vært å fylle salene til randen, men heller gå i dialog med dem. Og det føler jeg vi fikk til ganske bra.

‍

‍

Du har siste årene jobbet mye med tekstil og treskulptur, men i boken din Oppiit/Omateko fra 2023, som kan oversettes til Gjøre selv/Selvgjort, spiller fotografi en sentral rolle. Kan du fortelle om dette prosjektet og rollen fotografi spiller i kunstnerskapet ditt?

Fotografiet er alltid utgangspunktet når jeg jobber kreativt, og spiller en avgjørende rolle i kunstnerskapet, selv om det er tekstilene og skulpturene som oftest finner veien inn i selve utstillingsrommet. Jeg jobber med en tematikk som er lite eller dårlig dokumentert, og det kjennes naturlig å fotografere de forskjellige prosessene jeg jobber med. Både for min egen del, men også for et bredere publikum, både i og utenfor det kvenske. Jeg kan ikke gå tilbake i tid å dokumentere hvordan man gjorde ting før på "en kvensk måte", men jeg kan dokumentere det jeg gjør nå, både menneskene jeg møter og teknikkene jeg tester ut. De tekstile og skulpturelle arbeidene mine kan oppfattes som "kulturelt abstrakte", de uttrykker ikke en eksplisitt kvenskhet. Men gjennom fotografiet, og teksten, kan jeg være mer konkret, og underbygge den kvenske tematikken.

Jeg får også mange kommentarer på bildematerialet mitt fra samarbeidspartnere, og er overbevist om at fotokompetansen fra Oslo Fotokunstskole har bidratt til flere muligheter. Som kunstner sender du ofte inn porteføljer og skisser, hvor et godt bildemateriale kan være avgjørende. God fotodokumentasjon av et verk kan for eksempel avgjøre om du får et salg eller ikke.

‍

‍

Gjennom ditt kunstnerskap har du i flere år stilt spørsmål om hva som kjennetegner kvensk identitet, håndverkstradisjon og generasjonsgapet i overføringen av kunnskap. Du er i dag en av få kunstnere som synliggjør kvenske tematikker og uttrykk i samtidskunsten. Hvordan ser du for deg fremtiden for bevisstheten rundt kvensk identitet og kultur? 

I fremtiden ser jeg stort potensial! Det er en annen måte å si at det er mye som mangler i dag. Kulturen er i utvikling, og mye skjer i disse tider, men det gjennomsnittlige kunnskapsgrunnlaget ellers i samfunnet er lavt. Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport skal behandles i Stortinget nå i november, og her har vi høye forventninger. 

Innenfor samtidskunsten er det også mye som skjer: Vi startet opp Kväänitaitheiliijat – Kvensk Kunstnerforbund i 2021, hvor vi er en gjeng yrkesaktive billedkunstnere som jobber med kvenske spørsmål i kunstfeltet. Vi arrangerer blant annet Kväänibiennaali for tredje gang i 2025. Det er mye energi i det kvenske for tiden, og det er fint å bruke samtidskunsten som et trygt felt å utforske hva det kvenske er - og kan være. Når man da stiller ut på for eksempel Vigelandmuseet gir man også trygg grunn for et utvidet publikum til å møte det kvenske på et sted (samtidskunsten) som allerede er åpent for refleksjon og samtale. Den kvenske kulturen er i seg selv liten, men det handler også om det større bildet: om å vise et Norge som alltid har vært flerkulturelt og flerspråklig, og om en felles storkultur som består av mange nyanser. 

‍

‍

Du innledet din kunstneriske bane som student på Oslo Fotokunstskole. Kan du fortelle litt om din vei inn i kunsten? 

Jeg må ofte se meg tilbake, for jeg lurer ofte selv på hvordan jeg kom dit jeg er nå. Jeg kunne ingenting om kunstfeltet da jeg startet på Oslo Fotokunstskole i 2014 som nittenåring, men jeg hadde en lidenskap for fotografiet. Det var på OFKS jeg lærte viktigheten av god dokumentasjon og gode prosjektbeskrivelser, og ikke minst å formidle hva man faktisk mener – noe som i dag gir positive svar på søknader og disiplin i eget arbeid. Etter OFKS har det gått slag i slag med Kunsthøgskolen i Oslo og Kunstakademiet i Tromsø. Jeg syns fortsatt det er vanskelig å kalle meg kunstner, kanskje fordi jeg først og fremst ser på meg selv som en formidler av kvensk kultur, med samtidskunsten som verktøy. Men det er et veldig fint verktøy å jobbe med! 

UTSTILLINGEN (SINNE) KÄSIN AV ÅSNE KUMMENEJE MELLEM VISES PÅ VIGELANDMUSEET TIL OG MED 12. JANUAR 2025. ÅSNE ER TIDLIGERE STUDENT PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLE. SE MER PÅ ASNEKUMMENEJEMELLEM.NO.