Bli kjent med: Dev Dhunsi

‍

Hvordan kunst lager du?

I kunsten arbeider jeg med et fotografisk utgangspunkt som oftest består av publikasjoner, installasjoner, representasjon og bildefremstillingsprosesser i omformingen av egen erfaring som parallelt er gjennom en linse av skeive teorier og et diasporisk blikk. Min hvite bakgrunn i Norge består av en søskenbarn-flokk med et spekter av flerkulturell bakgrunn fra Argentina, Marokko, Algerie og India. Derfor ser jeg også på arbeidet mitt som en måte å bygge bro mellom kulturer. 

De siste årene har jeg vært fokusert på å formidle energi og informasjon man finner utenfor bilderammen. For å konkretisere det litt: I en vending leste jeg en del av komponisten Murray Schafer. Han skriver for å vekke bevissthet rundt vår hørsel og hvordan sansene utfordres i takt med den globale utviklingen. Det blir bare mer og mer støy rundt oss, og vi blir samtidig vant til disse lydfrekvensene som underbevisst plager oss psykisk. Murray er jo skaperen av begrepet soundscape og spesielt liker jeg hvordan han sammenligner landmark med soundsmark - altså stedsspesifikk lyd. Lyd, som er usynlig, blir lettere å visualisere når man kan henvise til at på et gitt sted eksisterer det en lyd man bare kan oppleve der.

‍

‍

Du er aktuell med soloutstillingen Encircling Stories på MELK. Hva viser du i denne utstillingen?

Encircling Stories består av en rekke tekstilarbeider om tekstilarbeidere i India og eksperimentering rundt distribusjonen av fotografi. Egentlig har jeg prøvd å lage et symbiotisk forhold mellom de to mediene. Fotografi og tekstiler er noe som sirkulerer rundt om i hele verden og vi mennesker vet lite om opprinnelsen. For flere diaspora kan et tekstil symbolsk opprettholde en kulturell forbindelse og en idé om et hjem gjennom hele livet. 

I utstillingens fotografier har jeg fulgt lyd i dens forskjellige tonaliteter, inkludert forurensning og naturens mønstre. Tekstil, vann og lyd er en rød tråd i arbeidet med å analysere politikken av forstyrrelse og dissosiasjon som vi mennesker lever i. Vi fortsetter som individer og kollektiver å bære traumene og effektene av kulturell og fysisk forflytning, diktert av maktgeografier, hvor Norge sitter i den ene enden av en slik kjede. Tidlig i prosjektet ble jeg invitert til vår planets lengste fabrikkbygning av en bekjent i India. Jeg tenkte umiddelbart på den stedsspesifikke lyden som ulmer der.

Min bekjent jobber med reklamer for større bedrifter og jeg kunne derfor snike meg inn gjennom den strenge sikkerhetsprotokollen som gjorde at jeg fikk gå fritt rundt denne helvetelignende produksjonen av tekstiler. Samtidig måtte de polere og vise fabrikken frem i sitt beste iscenesatte lys. Dette ble derfor en problemstilling for meg da jeg observerte og skapte bilder til eget prosjekt. Vanligvis går forsyningskjeden fra fabrikk, butikk og deretter i menneskers hjem, men i Encircling Stories ville jeg kommentere denne sirkulasjonen ved å sende tekstiler tilbake igjen. Derfor skapte jeg flere sublimasjonstrykk på håndklær og silke, sendte de i posten til en annen bekjent i India og inviterte ham til å fotografere bildene på nytt i bybildet. 

Det sentrale temaet i utstillingen dreier seg om begrepet bevegelige bilder. Begrepet bruker jeg som postulat for å utfordre den konvensjonelle forståelsen av stillfotografering og omfavne ideen om at bilder ikke er statiske, men dynamiske enheter som kan overskride grenser. I arbeidet vil man være vitne til reiser med tog som strekker seg over 10.000 kilometer, og krysser hjertet av India fra lengre perioder i både 2015 og 2022. En strekning som i seg selv er lengre enn avstanden mellom India og Norge. Denne bevegelsen handlet ikke bare om å dekke terreng; den ble snarere drevet som et bevis på distribusjon av visuelle historiefortellinger. Prosjektets fotografiske helhet blir lansert gjennom en publikasjon utgitt av Heavy Books med lansering fredag den 24. November. 

‍

‍

Hva var det som gjorde at du begynte å jobbe med fotografi og når visste du at du ville bli profesjonell kunstner?

Det startet da jeg var en liten kid. Irriterende nok brukte jeg familiens VHS-kamera til å lage 1-2 sekunder korte snutter. Foreldrene mine lurte på hvorfor jeg ikke bare filmet lengre sekvenser istedenfor, før de innså at jeg heller burde leke med et fotoapparat. Så, vandrende rundt i en landsby i India, tok jeg bilder av skjeggete menn og ulike inngangspartier da spesielt de to fanget oppmerksomheten min. Etter at jeg hadde samlet sammen en serie med bilder opplevde jeg hvilken kraft fotografier har når disse bildene møtte andre folk enn meg selv. I ungdomsårene reiste jeg også alene til India med støtte fra den videregående skolen jeg gikk på, og etter tre måneder holdt jeg min første utstilling på biblioteket i Trondheim og presenterte bildene for politikere i byen for å bevare medier og kommunikasjonslinjen. Dette fikk meg til å videreutvikle en egen stemme visuelt gjennom kameraet.

‍

‍

Hva liker du best og dårligst med å være kunstner?

Det forandrer seg med hvor i verden man befinner seg, tenker jeg. Her i Norge er det mange prosjektstøtter og generelt greie vilkår for kunstnere. Også kan maktstrukturer og kommersialisering være jævlig forstyrrende og det ser man kanskje mer av i Sverige f.eks.

‍

‍

Har du ett verk eller en kunstner som har vært spesielt viktig for deg?

For meg er det noe spesielt i å se på selve livsløpet til kunstnere. Jeg får lyst til å nevne flere navn overfor spesifikke verk. Kippenberger og hans galskap for eksempel. Også liker jeg kunstnere som har gjort totale vendinger i arbeidet sitt, som Viviane Sassen som gikk fra å være motedesigner til å fotografere kolleksjonene sine selv da hun ikke ble tilfredsstilt av andre fotografer. De surrealistiske bildene til sørkoreanske Cho Gi-Seok, som forøvrig har gått motsatt vei enn Sassen og grunnla nylig sitt eget klesmerke. Philip Guston som gikk fra å male det abstrakte over til den rake motsetningen.

‍

‍

Hvilke råd har du til unge mennesker som vil utdanne seg til kunstner eller fotograf?

Kanskje ikke spesifikt til unge mennesker da jeg har møtt mange som er utenfor den kategorien som også ønsker å hoppe inn i et nytt og spennende kunstnerliv: Om man faktisk vil studere kunst i Norge og skal søke læring mener jeg man burde være bevisst over sin egen lidenskap og aldri glemme hvor den ligger. Fordi den består av en ung og vibrant drivkraft som dessverre begynner å dø en sakte død om man ikke holder liv i den. Det er jo et godt tegn om man allerede har teknikker og materialer å jobbe med fra før man tar en utdanning. Muligens blir det da lettere å fortsette produktiviteten i stedet for å bli hemmet av alle mulighetene som eksisterer. Og hvis du kommer inn på en av kunstakademiene, ikke ha planter i atelieret ditt fordi da blir planten viktigere enn arbeidet ditt sekundet det kommer tomrom mellom prosjekter. Dette tomrommet mener jeg er ekstremt viktig. Noen ganger er det nødvendig å kjede seg litt for å få nye ideer og energi til å grave ut veien videre for nye arbeider.

UTSTILLINGEN ENCIRCLING STORIES AV DEV DHUNSI VISES PÅ MELK TIL 03. DESEMBER. BOKEN ENCIRCLING STORIES SOM UTGIS AV HEAVY BOOKS LANSERES PÅ MELK FREDAG 24. NOVEMBER 18:00 - 20:00. SE MER FRA DEV DHUNSI PÅ DEVDHUNSI.COM.