Bli kjent med: Sveinn Fannar Jóhannsson

‍

Hvordan kunst lager du?

Jeg prøver å lage forskjellige typer kunst, men mye av det jeg holder på med springer ut fra min interesse for bilder og bildekultur. De ferdige arbeidene manifesterer seg på litt ulikt vis, både to– og tredimensjonalt, eller som i ett nylig verk der jeg i arbeidsprosessen gikk fra å jobbe med fotografier via tekst og endte opp med lyd. Noe som også er litt typisk for meg er at jeg ofte, men ikke alltid, jobber med verk over ganske lang tid, noen ganger opp til flere år. Enten så samler jeg da på arkivmateriale eller objekter som kanskje kommer i bruk en dag, eller så kan jeg lage en ramme som definerer hva jeg skal se etter, og eventuelt la ting skje innenfor et sett av regler.

Dette kan jo resultere i massive mengder bilde– og tekstmateriale og da er jo bokformatet det perfekte medium. Boken tilbyr et rom for en viss type oppmerksomhet og konsentrasjon som skiller seg fra skjermbaserte medier og det tradisjonelle gallerirommet og egner seg svært bra til en interdisiplinær formidling av informasjon, ideer og store mengder materiale.

‍
Hva var det som gjorde at du begynte du å fotografere?

I tenårene var jeg kanskje litt over gjennomsnittet opptatt av musikk, film og populærkultur og der kom nok også interessen for bilder, som jo er en viktig del av kulturens visuelle identitet. På et tidspunkt skjønte jeg at jeg selv kunne ta bildene, og at min hverdag og mine omgivelser også kunne dokumenteres og bevares som fotografier. Det var de første stegene som førte meg i retningen mot fotografi og billedkunst.

‍Når visste du at du ville bli profesjonell kunstner?

Det visste jeg nok da jeg begynte å søke på kunstskoler på begynnelsen av 00-tallet, selv om jeg nok ikke helt visste hva det innebar.

‍

Hva liker du best og dårligst med å være kunstner?

Jeg liker å se kunst og jeg liker å lage kunst og jeg liker all den inspirasjonen og den gleden som kunst og kultur gir, samt hele den higen etter kunnskap som jeg opplever at kunstscenen oppmuntrer til og praktiserer. Når det gjelder det negative, så kan det å være ensom kunstner og selvstendig næringsdrivende som skal gjøre alt selv være stressende og slitsomt, kombinert med de økonomiske begrensningene som preger bransjen. Men så lenge kraften i det å selv kunne definere hva man lager og gjør er større enn usikkerheten, er jo alt bare vel.

‍

Har du ett bilde eller en kunstner som har vært spesielt viktig for deg?

Mer enn enkeltverk og enkeltkunstnere oppdager og opplever jeg stadig ting som er viktige i øyeblikket og som blir en del av min referansebank. For eksempel fikk jeg nylig tak i en bok om kunstnerbøkene til den amerikanske konseptkunstneren og forfatteren Roberta Allen, en for meg ukjent kunstner frem til nå. I introduksjonen står det: «…she always knew she would be an artist. She began drawing at the age of two.» Så der har du hennes svar på spørsmål nummer tre! Allen har jobbet mye med kombinasjonen av tekst og bilde og bøkene hennes har titler som Possibilites: 16 images that could have occupied any of 16 positions og Some facts about fear. For meg så er det viktig å åpne opp for så mange brikker som mulig, så jeg sakte men sikkert kan jobbe videre på mitt eget uferdige puslespill.

Et annet verk som jeg i all aktualitet ikke klarer å riste av meg er The Act of Drinking Beer with Friends is the Highest Form of Art, av Tom Marioni. Så tilgjengelig men akk så fjernt akkurat nå.

‍
Hvilke råd har du til unge mennesker som vil utdanne seg til kunstfotografer?

Egentlig bare to ting: Utdanningstiden er fantastisk, bruk den for alt den er verdt. Og ikke glem at medstudentene er din beste kilde til kunnskap, erfaringer og inspirasjon.

SE MER AV SVEINN FANNAR JOHANNSSONS PROSJEKTER PÅ JOHANNSSON.ORG OG SE DOKUMENTASJON FRA OG BESTILL HANS OMFATTENDE PRODUKSJON AV PUBLIKASJONER PÅ HJEMMESIDEN TIL FORLAGET MULTINATIONAL ENTERPRISES.