Fire nye Angles fra Mugaas, Hagen, Tomiyasu og Bielau

‍

Else Marie Hagen - Sider av saken (Angle 25°) 

På første oppslag i Else Marie Hagens Sider av saken ser vi tittelens tre ord, håndskrevet med blyant, delvis visket bort. Viskelærkrøllet ligger der fortsatt. Blar vi om, ser vi baksiden av papiret – avtrykket av bokstavene er presset inn i det. Behandlingen av tegnesaker og andre redskaper, hint om utprøving og pedagogikk, dukker stadig opp hos Hagen. I konseptuelle undersøkelser fremheves bildets enkelte bestanddeler. Vårt forhold til bilder – deres funksjon som målestokk og standard, er gjennomgående. De danner meninger og forestillinger vi ikke alltid er oss bevisst. Personene selv er ofte fraværende eller i bakgrunnen, som utøvere av små handlinger. Kameralinsen fokuserer og visker ut, alt ettersom, og likestiller sentrum og marginer.
 
Det skarpe og slørete veksler uten tydelig program, fototeknikken muliggjør fremstillingene, og sidestiller dem. Papiret binder det hele sammen – helt konkret i form av boksidene som formidler bildene, men også som fotografisk materiale. Et fotografi i remser, en utklipt person-silhuett som vipper ut av siden og skrevne lapper strukturerer alle en virkelighet. Vi kan skrive den ned eller vise den frem, men det alltid komplekse billedrommet gjør notatene flyktige og tendensiøse.

‍

‍

Hayahisa Tomiyasu – Raum (Angle 26°)

Raum stadfester simpelthen et udefinert «rom». En observasjon av en firfirsle en sommerdag i Zürich, ute for å slikke sol, har avstedkommet en fotografisk sekvens i sort/hvitt. Avgrensningen av det fotografiske rommet, det nokså strenge utsnittet, holdes konsekvent lavt, på bakkeplan. En skrålinje over asfalt, en skruknott, spikre slått inn i en hvit plate – alt dette fanger kanskje oppmerksomheten før du legger merke til den lille firfirslen, uspektakulær til tross for sine øgletrekk. Nesten usynlig, men i bevegelse fra bilde til bilde. Firfirslen åler seg under noe som ligner en garasjeport, og er et flyktig motiv. Straks er bare halen synlig, så er den helt borte, før den igjen titter frem.
 
Gjennom sekvenser og det serielle med utgangspunkt i nære omgivelser, er Tomiyasi opptatt av nye blikk på ulike territorier i det delte rommet, hvor vi er adskilt fra andres usynlige grenser. Her tilhører dyrene en alternativ, instinktdrevet logikk. Men også mennesker opererer med avstand, markering og eierskap. En trang til usynlighet og kamuflasje kan når som helst slå inn på radaren, og få oss til å stikke av kvikt som en firfirsle.

‍

‍

Laura Bielau - 10 Eggs, Animal, Work (Angle 27°)

Fotomediets spesifikke egenskaper som bildeprodusent, opptar Bielau. Avbildningen av gjenstander med hvilken som helst funksjon man tar for gitt, får en mer kompakt og redefinert funksjon som bilde. 10 Eggs, Animal, Work som visuell fremstilling har således en konseptuell presisjon. Serien av fotogrammer, utført manuelt på en forstørrer i mørkerommet, dominerer boken. I prosessen har ett egg blitt plassert gjentatte ganger på fotopapir i fullstendig mørke, hvor Biealu har belyst det uten å kunne kontrollere hvor det havner på papiret. Eggene i boken opptrer mot en gul bakgrunn og gjennom sin komplette form kan de leses som hvite åpninger inn mot papiret. Disse bildene sammenstilles med et fotogram laget med en folie, som i kontrast til eggene kan reproduseres i et uendelig antall «identiske» kopier.
 
Punktum for boken settes av et selvportrett, hvor Bielau ligger henslengt på en sofa i eget atelier, lesende en Charles Bukowski-bok. Produksjon, hvile og repetitiv bedøvelse skaper ulike overlappende assosiasjonsrom. I dette siste bildet samles ulike elementer, arbeidssted og selvfremstilling, i selve utgangspunktet for kunstnerisk arbeid. Ut av denne grunnsituasjonen, og kunstnerens regi av bildet, triller eggene ut.

‍

‍

Eline Mugaas - Prehistoric Tits (Angle 28°)

Sirkuleringen av bildet som readymade, kuttet vekk fra sin opprinnelige sammenheng, er i sving i Prehistoric Tits, Mugaas’ Angle-arbeid. Her er en rekke små bilder fordelt på sidene, som abstrakte minikomposisjoner med kurvede linjer. Men ganske snart avtegner det seg noe langt mer fysisk – pupper så langt øyet kan se. Mugaas har klipt dem ut fra gamle lærebøker som fremstiller fortidsmennesker. Fiktive menneskefigurer fra prehistorisk tid skildres kanskje først og fremst som apelignende menn, her stikker også kvinnene seg fram – med struttende bryster. Forestillinger om fruktbarhet og urinstinkter preger den naturvitenskapelige formidlingen, samtidig synes illustrasjonene uvegerlig formet av idealer i egen tid, på 60-, 70- og 80-tallet.
 
Mugaas har zoomet inn på puppene, og dermed skytes en hvit pil etter arkeologisk kontekst, pedagogikk og scenografisk sannsynliggjøring av menneskehetens fortid. Prehistorien har fått sin betegnelse utfra mangelen på utfyllende skriftlige kilder. Også Mugaas lar bildet snakke for seg selv, tekstløst, og det opptrer som en arkeologisk gjenstand i hermetegn. Utklippene er uvørne og tilsynelatende kastet inn i en åpen sammenheng, som luker i et nærsynt peepshow. 

‍

Tekstene her er utdrag fra tekster skrevet av Line Ulekleiv om de fire nye utgivelsene. Angle-serien kan kjøpes via forlagets hjemmeside multipress.com, over disk på Kunstnerforbundet eller i bokhandelen Tronsmo.

‍