Krigens markedsplass

‍
Dere har nettopp innledet vårens utstillingsprogram med Nikita Teryoshins første utstilling i Norge. Hvem er han?


Nikita Teryoshin (f. 1986) flytta til Tyskland fra Russland da han var 13 år, og plasserer sitt eget arbeid innen kombinasjonssjangeren gatefoto, dokumentar og “samtidshorror”. Med en gigantisk messehall som nærmeste nabo til Teryoshins fotoskole i Dortmund, begynte han først å fotografere messer av alle slag—landbruksmesser, kjæledyrsmesser og begravelsesmesser. I 2016 endte han opp på jaktmessa Hunt and Dog, og ble overraska over hvordan våpen, i dette tilfellet jaktgevær, tiltrakk seg både unge og gamle besøkende. Han ble nysgjerrig på hva som foregikk på profesjonelle våpenmesser, og besøkte 16 stykker på fire kontinenter i løpet av åtte år.

‍

‍

Teryoshin viser den aktuelle utstillingen Nothing Personal - The Back Office of War. Kan du fortelle om dette prosjektet?

Mens bilder av krig og ødeleggelse fyller nyhetsdøgnet, er det sjelden sendeflate til overs for det som foregår på krigens bakrom. "Nothing Personal - The Back Office of War" infiltrerer kulissene til det som framstår som alt annet enn en militær slagmark, og mer som en overdimensjonert lekeplass for voksne, med drinker, fingermat, vennlige håndtrykk og skinnende våpen. Teryoshins innsiderapport fra den globale våpenindustrien undersøker hva som skjer før krigene bryter ut, og utstillingen på Sukkerbiten inneholder over 50 bilder, i tillegg til tekster og slagord som ‘70 år med forsvar for fred’ eller ‘Vi skaper en bedre morgendag.’ Teryoshin har vanskelig for å tro at noen i våpenindustrien virkelig mener dette, men trekker frem et bemerkelsesverdig sitat fra maskingeværets oppfinner, Richard Gatling, i den kritikerroste fotoboka som ble utgitt på GOST Books i fjor:



«Hvis jeg kunne finne opp en maskin, et gevær, som ved sin ildkraft kunne la én mann utføre like mange kampoppdrag som 100, ville det i stor grad gjøre hærer overflødige, og dermed også redusere risikoen for krig og sykdom.’ Ironisk nok førte hans oppfinnelse ikke til færre soldater på slagmarken, snarere tvert imot. Gatling-geværet la grunnlaget for en ny våpenklasse: det automatiske våpenet.»
 

‍

‍

I prosjektrommet viser dere Årets bilde 2024. Hva får publikum se i denne utstillingen?

Parallelt med Teryoshins utstilling i utendørsatriet, vises samtlige vinnerkategorier av Årets Bilde 2024 innendørs i prosjektrommet. Kåringen av Årets bilde er Pressefotografenes Klubbs årlige premiering av det ypperste innen norsk foto- og videojournalistikk, hvor mange av bidragene nettopp viser sluttresultatet av de dødelige avtalene som inngås på krigens bakrom.

‍

‍

Hva mer står på programmet på Fotografihuset frem mot sommeren? 


Nikita Teryoshin + Årets Bilde står ut mai, før vi åpner sommerutstillinga vår torsdag 05. juni. I utendørsatriet viser vi ‘ODESA’ av Yelena Yemchuk, som skildrer byens ungdommer i en tid med økende protestbølger og angrep, og er like mye en dokumentasjon av Ukrainas overgang til krig som det er en visuell ode til byen hvor Yemchuk vokste opp. 

I Prosjektrommet vises Mark Leckeys legendariske videomontage, 'Fiorucci Made Me Hardcore' fra 1999, som gjennom arkivopptak fra britiske dansegulv skildrer Storbritannias undergrunnsklubbscene fra 1970-tallet til tidlig på 90- tallet, mot en bakgrunn av kulturell, sosial, politisk og økonomisk uro. 

I løpet av våren skifter vi også navn fra Fotografihuset til FRAKT, som er forankra i Sukkerbitens historie som et område for lasting og lossing av gods, og skipscontainere som utgjør visningsrommet vårt. Vi inngår også et formelt samarbeid med det nasjonale fotomuseet, samtidig som vi beholder vår unike posisjon som kunstnerdrevet utendørsgalleri.

UTSTILLINGENE NOTHING PERSONAL - THE BACK OFFICE OF WAR AV NIKITA TERYOSHIN OG ÅRETS BILDE 2024 VISES PÅ FOTOGRAFIHUSET PÅ SUKKERBITEN UT MAI.