Kunst og vitenskap

‍

Du er aktuell med utstillingen Polymorphic transformations på fotogalleriet Vasli Souza. Hva får publikum se i utstillingen? 

I utstillingen viser jeg et utvalg av nye kamerabaserte verk og en videoinstallasjon med levende planter – en visuell utforskning av vitenskapelige og spekulative scenarier om hvordan den raske utviklingen innen bioteknologi frembringer transformative innovasjoner på tvers av et bredt spekter av felt som landbruk, miljøvitenskap og forskning.

Utgangspunktet har vært min dype interesse for essensen av kunstig lys, sett både som materiale, men også som fenomen som bryter naturens gang. Kunstig lys har blitt en av de raskest voksende og mest omfattende menneskelige påvirkningene på miljøet. Som en del av min langsiktige kunstneriske forskning har jeg i det siste undersøkt de potensielle biologiske (og muligens evolusjonære) effektene, samt de økonomiske, sosiale og psykologiske aspektene ved planetens økende eksponering for kunstig lys.

I denne utstillingen kombinerer jeg disse temaene og utforsker det komplekse og sammenvevde forholdet mellom planter og mennesker, samt interaksjonene mellom organiske og lysende materialer.

‍

‍

Genredigering og samspillet mellom mennesker og planter står sentralt i utstillingens tematikk. Hva er det som gjorde at du begynte å fatte interesse for nettopp dette? Og hva er dine tanker om at vi mennesker gjennom teknologi nå er i stand til å endre våre naturlige omgivelser mer enn noen gang?

Over de siste ti årene har genredigeringsteknikken CRISPR-Cas9 tatt bioteknologisk forskning med storm. Dette gjennombruddet innen genteknologi har muliggjort målrettede endringer i DNA i celler og alle slags organismer (inkludert mennesker). Potensialet denne teknologien har til å revolusjonere medisin, landbruk og miljøvern er enormt (og nesten ubegripelig), men det innebærer også visse risikoer som utilsiktede genetiske konsekvenser, uønskede økologiske forstyrrelser, samt komplekse etiske- og sosioøkonomiske dilemmaer.

Det er nettopp kompleksiteten av tematikken jeg finner meget interessant og nødvendig å snakke om. Jeg er i utgangspunktet svært positiv til denne teknologi og ser hvordan den kan bidra til utvikling av nye medisiner og behandlingsmetoder, samt styrke den globale matsikkerheten. Samtidig er jeg bekymret for at myndighetene ikke er i takt med den raske utviklingen og at de ikke klarer å følge opp med tilstrekkelig regulering, noe som skaper en betydelig risiko for feilbruk. Dette gjelder mange teknologier generelt, men genredigering er spesielt utfordrende fordi endringer i DNA potensielt kan overføres til fremtidige generasjoner.

Uten tvil utvikler menneskeheten en stadig mer sofistikert verktøykasse for å endre naturlige prosesser som har blitt finjustert gjennom hundrevis av millioner av år med evolusjon. Potensialet er enormt, og intensjonene er gode, men hvordan kan vi sikre at disse teknologiene ikke skader naturen, samtidig som vi sørger for at det som skapes kommer alle til gode – og ikke bare aksjonærene i noen få globale selskaper? I hvilken grad og på hvilket detaljnivå kan naturens komplekse prosesser simuleres? Er det mulig å gjenskape de komplekse interaksjonene mellom 10 milliarder mikroorganismer som finnes i bare ett gram jord?

‍

‍

I utstillingen er det en serie fotografier knyttet til bioteknologi. Hvor har du vært og fotografert disse bildene?

Den første delen av utstillingen er inspirert av laboratoriebesøk og samtaler med forskere og vitenskapsfolk som jobber innen dette feltet. Jeg har besøkt flere avdelinger ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og har fotografert metoder brukt i prosesser av genredigering. Jeg har også fotografert genredigerte planter, f.eks. viser Phenotype variations, CRISPR-Cas9 edited Lactuca sativa, et prosjekt hvor forskere jobber målrettet med å utvikle plantevarianter som er mindre mottagelige for sykdom.

I tillegg til fotografiske bilder, har jeg også jobbet med datavisualisering, altså sekvensering og visualisering av gener. Teknologi for genomsekvensering viser en bemerkelsesverdig likhet med tradisjonelle fotografiske teknikker. Fotografiet Genome mapping variations, 01, for eksempel, ble tatt på Norsk Sekvenseringssenter (NSC) – med et optisk utstyr som er i stand til å lage høyoppløselige bilder av DNA. Bildet Mentha aquatica er en fremstilling av hele genomet til planten vannmynte – kanskje en av de mest objektive representasjonene av en levende organisme. For å kunne lage dette, har jeg fått hjelp fra en forsker ved Seksjon for genetikk og evolusjonsbiologi på Universitet i Oslo (UiO). I tillegg har jeg fotografert hos private bedrifter og samarbeidet med en sivil agronom, som har hjulpet meg til å utvikle et hydroponisk system som inneholder plantene som er sentrale i videoinstallasjonen.

‍

I arbeidet med utstillingen har du besøkt laboratorier og vært i samtaler med en rekke forskere og andre fagfolk som jobber med bioteknologi. Kan du fortelle litt om arbeidsprosessen din?

Siden utstillingen består av verk laget med svært ulike teknikker – som analog- og digital fotografi, fotogrammer, datavisualisering, 3D-imaging, video og levende planter, for å nevne noen, er det utfordrende å beskrive en spesifikk arbeidsprosess. Likevel finnes det noen fellesnevnere, som at alle verkene er skapt i samarbeid med fagpersoner, og at min tilnærming gjennom hele prosessen har vært åpen og utforskende. Samtalene og relasjonene med de ovennevnte samarbeidspartnerne har vært like viktige for meg som selve verkene i utstillingen, og har resultert i en rekke nye ideer som jeg har lyst til å videreutvikle i fremtiden. Jeg ser på disse bildene som en slags feltnotater fra forskningsprosjekter (med et underliggende poetisk uttrykk), som utgjør den første delen av en serie fremtidige verk som omhandler bioteknologi.

‍

‍

I utstillingen viser du videoinstallasjonen Photosynthetic exchanges, kan du fortelle litt om denne og hva den består av? 

Videoinstallasjonen er inspirert av konstruerte hortikultursystemer, som for eksempel drivhus og vertikal hydroponisk dyrking, hvor kunstig lys får en hovedrolle til å bidra til fotosyntese. Det intense lyset fra den ca. 4 kvm LED-skjermen i installasjonen inviterer betrakteren til å reflektere over kunstig lys fra et dobbelt perspektiv: lys som et materiale som aktiverer biologiske prosesser; versus lys som formidler av informasjon.

Som en del av installasjonen, dyrkes et utvalg av levende mynteplanter i et vertikalt hydroponisk system (uten jord) – en modell for et konstruert og forenklet økosystem. Mynteplantene er et gjennomgående motiv i utstillingen. Den greske myten i Ovids Metamorfoser forteller om den tragiske skjebnen til nymfen Minthe, som ble forvandlet til en mynteplante av gudinnen Persefone, etter at nymfen hadde et forhold til guden Hades.

Transformasjoner av levende organismer, som tidligere hørte hjemme i myter og science fiction, kan framstå mer realistisk takket være den raske fremgangen innen vitenskap og bioteknologi. Den kontinuerlige sekvensen av bilder belyser mynteplantene, og formidler samtidig fragmenterte narrativer (noen inspirert av naturlige prosesser som fotosyntese og rotformasjon, andre som refererer til paradigmeskifter og teknologiske gjennombrudd i landbrukshistorien, f.eks. the Green Revolution i det 20. århundret).

UTSTILLINGEN POLYMORPHIC TRANSFORMATIONS AV ISTVAN VIRAG VISES PÅ FOTOGALLERIET VASLI SOUZA TIL OG MED 22. DESEMBER.