Portretter av oljepionérer på Stortinget og i Stavanger

‍

Du er aktuell med utstillingen«Oppreisning for oljepionérene» på Sølvberget galleri i Stavanger. Kan du fortelle litt om bildeserien du viser og foranledningen til at bildene nå vises for andre gang av galleriet?

Disse bildene ble fotografert fra 2003-2006 som er store svart-hvitt portretter av noen av pionerdykkerne som bidro til å gjøre det mulig å utvinne olje. Dette betalt de en høy pris for i form av risiko for skader og død uten at de fikk tilstrekkelig informasjon om risiko og manglet oppfølging. Disse bildene ble vist på galleri Sølvberget første gang i 2006. I fjor var jeg i dialog med galleriet om å vise serien Skeive Ikoner i galleriet, men i forbindelse med Stavangers 900-årsjubileum ønsket de heller å vise Pionerdykkerne fra Nordsjøen igjen. De representerer oljearbeiderne og baksiden av medaljen i prosessen med utvinning av gass og olje. Serien er vel også blitt aktualisert i fjor ved at den ble vist i utstillingen Atlanterhavet på Henie Onstad Kunstsenter, ble innkjøpt av Stortingets kunstsamling og at Stortinget nå holder på utarbeide en kompensasjonsordning for oljepionérene.

‍

‍

Behandlingen av dykkere og andre oljearbeidere som ofret liv, kropp og helse under oljebransjens formative år er et mørkt kapittel i norsk arbeidslivshistorie. Hva var det som fikk deg til å interessere deg som fotograf for denne tematikken?

Min venn Jan Rustad jobbet som journalist i NRK og gjord en reportasje om nordsjødykkerne og ble så rystet av situasjonen til pionerdykkerne at han sa opp jobben i NRK og viet seg til dykkersaken. Han spurte meg om jeg kunne tenke meg å fotografere dykkerne. Det var ikke vanskelig å si ja og vi jobbet vel i tre år fram til utstillingen i 2006. Jan skrev tekstene og jeg fotograferte. Jeg ble opprørt av disse historiene og forsøkte å lage enkle, ærlige portretter blant annet av noen av de tøffeste jeg har møtt.

‍

‍

Du stilte for første gang ut portrettene av pionerdykkerne i 2006 og i fjor, 18 år senere, gikk Stortinget til anskaffelse av fem av bildene fra utstillingen, samtidig som det ble vedtatt å utarbeide en kompensasjonsordning for oljepionerene. Hvordan opplevdes det for deg at det var nettopp Stortinget som nå ville ha bildene?

Det synes jeg var flott og fint at disse bildene kan være et symbol for alle de som har stilt opp for å bidra til rikdommen og også som en påminnelse om urett og feighet regjeringer har vist overfor pionerdykkere og oljearbeidere. En kompensasjon er en svak erstatning.

‍

‍

Du er kanskje aller mest kjent for dine fotografier som skildrer subkulturer og skeive miljøer, f.eks. portrettserien «Tema AIDS» som bl.a. inngår i Nasjonalmuseets samling. Portrettet er en sjanger som går igjen i kunstnerskapet ditt. Kan du fortelle litt om ditt forhold til portrettet og din tilnærming til å fotografere mennesker?

Jeg er veldig fascinert av portrettet. Jeg bruker flere teknikker og stiler, og er foreløpig ikke blitt lei. Jeg har ulike tilnærminger til de forskjellig portrett seriene alt fra storformat fargefilm til digitalt småbilde. Jeg trenger som regel ikke så mye tid og forarbeide. Det er den som portretteres, lyset, kamera og meg, også vet vi premissene og jobber sammen om å feste møtet på film. Det kan av og til være nært og sårbart og vakkert, samtidig som det gir et ansikt og et emosjonelt aspekt til en problemstilling eller tematikk.

ET UTVALG AV FIN SERCK-HANSSENS PORTRETTER AV PIONERDYKKERNE FRA NORDSJØEN ER INNKJØPT AV STORTINGETS KUNSTSAMLING. UTSTILLINGEN OPPREISNING FOR OLJEPIONERENE VISES PÅ SØLVBERGET GALLERI I STAVANGER TIL OG MED 03. MAI. 2025.