Slektskap på tvers av medium og generasjoner

‍

Lørdag åpner du utstillingen Tanum kirke på Shoot Gallery. Hva viser du i utstillingen?

Man får se syv fotografier fra Tanum kirke. De er tatt sommeren for to år siden og i mellomtiden har jeg laget en bok hvor de samme fotografiene er med. Boken er med i utstillingen og en del av det samme prosjektet.  

‍

‍

Fotografiene i utstillingen er resultatet av en langvarig interesse hos deg for kunstneren Harriet Backer (1845-1932), som for snart 130 år siden foreviget samme kirke i et av hennes mest kjente malerier, Barnedåp i Tanum kirke. Hva er det som interesserer deg ved nettopp Harriet Backer?

Med få unntak brukte Harriet Backer hele sin karriere på å male interiører. Disse maleriene har alltid appellert veldig til meg og jeg tenker at det finnes et slektskap mellom hennes kunstneriske problemstillinger som interesse for rom, interiør og lys, og den måten jeg selv jobber med fotografiet. Det har å gjøre med hvordan hun på den ene siden har en så avklart og fast komposisjon, samtidig som lys og farger – alt det flyktige – får spille en sentral rolle i motivene hennes.

Backer oppdaget Tanum kirke i 1890, rett etter at hun flytter hjem fra Paris, hvor hun hadde bodd og arbeidet i ti år. Hun skriver samme år til sin gode venn Arne Garborg at denne kirken er noe av det vakreste hun har sett, og forteller at hun stenger døren innenfra og bruker den som sitt eget atelier. Det er gjennomgående i hennes kunstnerskap at hun alltid leter etter steder hvor hun kan arbeide, og hun lar seg lett begeistre over motivene hun finner. Hun viser en enorm arbeidsglede, noe som er veldig inspirerende.  

‍

‍

I tillegg til ditt virke som kunstner er du utdannet kunsthistoriker, og i dette prosjektet går du som fotograf i dialog med Backers malerier, som er sentrale verk i vår kunsthistorie. Hvordan var det å fotografere i et rom som  er så nært forbundet med en annen kunstners bilder? 

Da jeg bestemte meg for å fordype meg i Harriet Backers kunstnerskap var det helt nødvendig å ta denne turen opp til Tanum. Jeg var nysgjerrig på hvordan kirkerommet faktisk så ut, og ville se med egne øyne hva det var hun opplevde som så vakkert. Ikke minst ville jeg se om det var mulig å fotografere det samme rommet som hun hadde malt, og se hva som ville skje da. Det er alltid like krevende å finne gode motiver, så når jeg jobber tenker jeg bare på det. Hvor kommer lyset fra, hvordan møter det rommet og hvordan kan jeg gi det form? Å ha hennes malerier i bakholdet var helt klart inspirerende.

Tanum kirke er virkelig vakker, men lyset er krevende. Tykke murvegger, kun tre store vinduer høyt plassert på en av veggene, og tungt treverk som sluker lyset, gjør dette til et ganske mørkt kirkerom. Jeg tror det var dette samspillet mellom lys og mørke som Backer lot seg fascinere av, og som jeg kjempet med da jeg selv var der. I maleriet kan hun ta med alt. Øyets blikk for nyanser er jo så rikt, mens i fotografiet faller alltid noe inn i mørke eller det blir overflommet av lys. Det er i grunnen et svært begrenset medium.

‍

‍

I sommer ga du ut boken «Lyset i flatene - i arkivet etter Harriet Backer», sammen med kunsthistoriker Nina Mauno Schjønsby, som tar utgangspunkt i Backers egne tekster. Kan du fortelle litt om denne boken, og tanken bak å bruke kunstnerens egne tekster som vei inn i kunstnerskapet?

Jeg og Nina møttes med hver vår idé og hvert vårt ønske om å gjøre noe med det rikholdige arkivet etter Harriet Backer. Nina ville fortelle om malerskolen som Backer startet og drev i 20 år. Jeg hadde lyst til å formidle hennes brev. Vi ønsket begge å jobbe innenfor en utradisjonell bokform som kunne gi oss mulighet for en åpen utforsking, heller enn å komme med bastante konklusjoner.

Boken har tre deler, der den første er et essay hvor vi sammen skriver Backers biografi ut fra våre funn i arkivet, den andre delen er en sammenstilling av Backers tekster og mine fotografier, og den tredje delen er et lesedrama som Nina har skrevet om Harriet Backers malerskole. I tillegg har vi gjengitt bilder av en rekke brev og notatbøker.

Jo lenger inn i Backers arkiv vi lette, jo flere gode formuleringer og tankevekkende refleksjoner fant vi. Å la Backer selv komme til orde ble derfor viktig. Hun er rett og slett en veldig god skribent. Hun fremstår som usedvanlig fri både som kunstner og kvinne. Gjennom brevene forstår man at hun var ærgjerrig på egen arbeidstid, samtidig både festglad og sosial, og med stor omtanke for de rundt seg. Med humor og selvironi byr hun villig på seg selv og sin livserfaring. Jeg skulle virkelig ønske jeg kjente henne!

‍

‍

UTSTILLINGEN TANUM KIRKE AV HEDVIG ANKER ÅPNER LØRDAG 16. OKTOBER PÅ SHOOT GALLERY. PÅ ÅPNINGSDAGEN VIL DET VÆRE EN KUNSTNERSAMTALE I GALLERIET MELLOM HEDVIG ANKER OG ESPEN GLEDITSCH, SOM UNDERVISER PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLE. BOKEN LYSET I FLATENE. I ARKIVET ETTER HARRIET BACKER ER UTGITT PÅ FORLAGET UTEN TITTEL, OG KAN KJØPES OVER DISK ELLER PÅ NETT FRA TRONSMO BOKHANDEL M.FL.

‍