Thora Dolven Balke på MELK

‍

Gratulerer med utstillingen Rough Seas, som er din tredje soloutstilling på MELK. Hva får publikum se i utstillingen?

En stor del av utstillingen er en videreføring av serien FLOW, som jeg begynte med til utstillingen med samme navn i 2018, på galleriet mitt Cavalo i Rio de Janeiro, og senere på Melk. Det var en periode hvor jeg tenkte mye på omsorg, støtte og hvordan kroppene er som et system kanaler som vanligvis er lukket og ryddig, men som innimellom åpner seg ukontrollerbart og renner over.

For eksempel i sårbare øyeblikk i forhold til kjærlighet og intimitet, fødsel, alderdom og sykdom. Jeg tenkte på hvordan vi prøver å holde all denne overveldende mengden væske på avstand når vi rydder og renser og pleier. Disse arbeidene som er en blanding av støpt silikon og originale Polaroider har overflater fra anti-slip underlag, dreneringsmatter fra oppvasken, og andre mønstre som har med rennende vann å gjøre. Det er på en måte en spøkefull henvisning til livsflyten og hvordan man forsøker å unngå at den overvelder det hele.

Til utstillingen Rough Seas på Melk har jeg laget 10 nye arbeider i denne serien. Jeg viser også to større print på transparent folie, som er drapert over et type benkepapir fra undersøkelsesrom, to gulvskulpturer og to andre arbeider som kombinerer støpt silikon og disse transparente printene. Materialene i seg selv har en overflate og karakter som har med det flytende å gjøre. Mitt utgangspunkt med fotografiet startet i mørkerommet hvor bildene jo vokser fram i væsker, jeg tror dette ligger der for meg, at både kjemi og lys har en flytende karakter. 

‍

‍

Fotografiene i utstillingen er polaroider, i form av flyktige og til tider urovekkende øyeblikksmotiver, tilsynelatende fra din egen hverdag. Kan du si noe om ditt langvarige forhold til det analoge polaroidmediet og om de subjektive aspektene ved fotografiene dine?

Jeg pleier å fortelle historien at jeg fikk et Land Polaroidkamera i gave rundt samme tid som min stefar ble veldig syk og dessverre gikk bort i løpet av kort tid. Jeg nevner det fordi det preget akkurat dette materialet for meg. Polaroidet er så sterkt knyttet til tid i og med at bildet blir til i samme øyeblikk som det tas, og deretter er et objekt man bærer med seg som begynner å endre seg i takt med tiden som går. Det gir bildene noe, som jeg ikke synes er nostalgi, heller en fysikalitet og nærhet.

Jeg fotograferer stort sett innenfor livet jeg lever, i den forstand at jeg ikke dramatiserer en annen fortelling. Men jeg kan godt gripe inn og iscenesette et øyeblikk. Så det er ikke dokumentarisk på den måten. Det er jo så mye dramatikk i det “vanlige” livet, spesielt etter som det utfolder seg over tid, man slipper ikke unna de eksistensielle konfrontasjonene.

Nå finnes ikke den originale Polaroidfilmen som jeg har brukt i alle disse årene mer, og jeg kan ikke se at de har klart å gjenskape de karakteristikkene jeg selv har satt så pris på; hvordan den fanger spesielt det naturlige lyset, en helt egen atmosfærisk blåfarge, at man kan påvirke filmen med trykk og varme mens den fremkalles. Men det er helt ok at det har tatt slutt, jeg jobber også med mange andre medier og teknikker, analoge og digitale. 

‍

‍

Et bilde i utstillingen viser en MR-scanner som nettopp er blitt benyttet, et annet verk består av elementer av en ambulansebåre nedsunket i en madrass av minneskum, fotografiene er innlemmet i silikon som gir assosiasjoner til menneskehud og proteser, og du benytter deg også av blått legebenkpapir. Vil du si noe om disse medisinske elementene, som går igjen som en rød tråd i utstillingen din?‍

Det refererer litt til spørsmålet ovenfor. Jeg ser mye poesi og ømhet i disse følelseskalde, funksjonelle materialene som har med omsorg og pleie å gjøre. Jeg bruker materialer sammen med fotografi og video som en støtte til bildene og fortellingen. Nesten som man legger lyd og musikk på en film, det er en del av samme verket og bare gjør sin del i å formidle historien og følelsene som jeg ønsker å hente frem. 

‍

‍

Du er i oppløpet i arbeidet med en bok som skal publiseres neste år. Kan du fortelle litt om denne kommende utgivelsen?

Boken FLOW blir min andre artist book med Polaroidfotografier. Nå har filmen tatt slutt på ordentlig, så man kan kanskje si at den blir den siste. Denne boken vil også vise de skulpturelle aspektene fra serien med samme navn, en del av opplaget vil ha håndstøpte cover i silikon for eksempel. Mitt ønske er at utgivelsen skal bli som å eie et verk, eller en mappe prints. Boken startet som en oppfordring fra Christian Tunge i Heavy Books, og har vokst i omfang og ambisjoner. Marthe Ramm Fortun skal bidra med tekst, et samarbeid jeg gleder meg enormt til, og boken utføres av designer Aparelho fra Brasil som jeg har jobbet en del med tidligere. 

UTSTILLINGEN ROUGH SEAS AV THORA DOLVEN BALKE VISES PÅ MELK I PERIODEN 03. - 19. DESEMBER. VERNISSASJE FREDAG 03. DESEMBER KL. 18:00 - 21:00.