Bli kjent med: Marie Sjøvold

Hvordan kunst lager du?

Jeg jobber hovedsakelig med fotografi og film og lager prosjekter som strekker seg over flere år. Fotoprosjektene mine er alltid større serier og det er viktig for meg at kunsten jeg lager er en del av samfunnsdebatten. Med fotografiet kan jeg for eksempel undersøke og belyse temaer som ofte tilhører de private og intime rommene som morsrollen, graviditet, tap av hukommelse, søvn, arv og traumer. Tematikkene jeg er opptatt av kretser ofte rundt overgangsfaser i livet og bevissthetens yttergrenser. En ting som opptar meg er bildets funksjon og hvilken kontekst det står i.

Hva var det som gjorde at du begynte du å fotografere?

Jeg vokste opp med en mor og bestefar som var veldig opptatt av å lage fotoalbum. Hver gang jeg besøkte mine besteforeldre løp jeg bort til hyllen under stuevinduet og dykket inn i deres album. Som syvåring maste jeg meg til mitt første kamera og kjøpte mitt første sort-hvitt mørkerom på bruktmarkedet i lokalavisa da jeg var 12 år. Jeg husker fremdeles aha-opplevelsen jeg fikk da jeg oppdaget at forstørrerobjektivet hadde blender, og jeg slapp å ha kun ett sekund eksponeringstid på printene. Jeg tror hovedgrunnen til at jeg begynte å fotografere var at da kunne jeg bruke min stemme gjennom kamera. Det var en måte å kommunisere med omverdenen, se og være i verden på som jeg trivdes svært godt med. Et sted hvor sted og tid kunne opphøre og jeg kunne forsvinne inn i kameraet eller mørkerommet. Jeg ble også fascinert over at kamera ga meg tilgang til min egen underbevissthet på en ny måte. Et møte mellom det tekniske og kontrollerte, og det uforutsigbare.

Når visste du at du ville bli profesjonell kunstner?

Fra 14 - 15 års alderen hadde jeg et ønske om å jobbe med frie fotografiske prosjekter, men jeg visste ikke at jeg kunne bli kunstner. Et av mine første møter med fotokunst var Tom Sandberg sin utstilling på Astrup Fearnley Museet i 2000.  Sandbergs bilde “Untitled (Marie), 1996” gjorde sterkt inntrykk på meg. Tre år senere flyttet jeg til Berlin og ble der i 6 år, og det ble min introduksjon til livet som kunstner.

Hva liker du best og dårligst med å være kunstner?

Jeg liker å kunne tilbringe dager og uker i atelieret og jobbe fokusert og kunne gå i dybden på prosjekter. Gode samarbeid er for meg en svært givende del av det å være kunstner. Menneskene jeg møter og stedene jeg får oppleve. Jeg er veldig glad i både ideutviklingsfasen og prosessen med å sette fotografiene sammen til bøker og utstillinger. Også er det veldig motiverende å vite at bildene og bøkene mine tar del i andre menneskers liv.

Det jeg liker dårligst er nok alle de små tingene jeg må gjøre som bryter opp tiden min. Som kunstner er man en hel bedrift i seg selv, og det innebærer en del administrativt arbeid. Det tar mye tid og fokus vekk fra det å skape.

Har du ett bilde eller en kunstner som har vært spesielt viktig for deg?

Da tror jeg at jeg vil trekke frem Sophie Calle sitt kunstnerskap. Jeg synes det er interessant hvordan hun bruker “jeg-et” og hvordan livet og kunsten er tett sammenflettet. Virkelighet og fiksjon. Hennes lekenhet og skarphet. Pina Bausch sitt arbeid har jeg også funnet mye inspirasjon i.

Hvilke råd har du til unge mennesker som vil utdanne seg til kunstfotografer?

Eksperimenter. Våg å feile. Fotografer mye og test ut ideene dine på et tidlig stadium. Bruk studietiden godt med den tilgangen du har på utstyr, lærere og medelever. Finn ut hva du ønsker å formidle og hvorfor. Hva slags erfaringer, interesser og evner har du som er spesielt for akkurat deg? Vær leken og utholdende.

SE MER AV MARIES PROSJEKTER PÅ MARIESJOVOLD.NO.