En uke fylt til randen av filmopplevelser

‍

I løpet av uken 29.08.-04.09. arrangeres Oslo Pix med et overflødighetshorn av et program av filmer og arrangementer. Hvordan vil du beskrive årets utgave av festivalen, og hva gleder du deg selv mest til i årets program?

Årets utgave av Oslo Pix er først og fremst preget av en høy kvalitet og enorm variasjon i innhold og sjanger med filmer vi har hentet fra noen av de største filmfestivalene som Cannes, Berlinalen, Sundance og SXSW. I tillegg blir det eksklusive førpremierer på et knippe filmer som har premiere utover høsten og vinteren, og en rekke norske filmer som er laget på alt fra ett døgn til over mange år.

Noen av de filmene jeg personlig gleder meg aller mest til er vulkanfilmen Fire of Love om forskerne Katia og Maurice Krafft, hyllesten til det danske dansebandet Kandis i filmen Kandis for livet, Riley Keoughs og Gina Gammells regidebut War Pony som ble en snakkis på årets i Cannes, den sjarmerende lille filmen Marcel the Shell with Shoes on og ungarske Gentle som handler om kroppsbyggeren Edina.

I tillegg til visninger inne i kinosalene på Vega Scene og Ringen kino er det veldig flott å få vise både vin- og naturfilm i Kulturkirken Jakob torsdag 1. september og markeringen av skeivt kulturår i Paulus kirke 30. august med dokumentaren Nelly og Nadine er noe jeg håper folk får med seg. Og fordi det er fantastisk å se film under åpen himmel setter vi opp en uteskjerm på Schous plass der vi inviterer til familievisninger og kveldsvisninger tirsdag 30. august – fredag 2. september som er gratis. Det kjennes godt å være tilbake etter to år med pandemi, og vi er utrolig stolte av å kunne presentere et allsidig program som et sultent kulturpublikum i Oslo fortjener.

‍

Årets festival åpner med Syk Pike av Kristoffer Borgli, som omtales i festivalprogrammet som “en av årets mest særegne og etterlengtede norske filmer”, og avsluttes med den svenske regissøren Ruben Östlunds gullpalmevinner Triangle of Sadness. Kan du si noe om disse to filmene som markerer åpningen og avslutningen for årets festival? 

Oslo Pix har et spesielt fokus på nordisk film med to nordiske konkurranseprogram, og derfor er det stort å ha henholdsvis norsk og svensk film som åpner og avslutter festivalen. At de attpå til begge er ferskvare fra årets Cannes er ekstra gøy. Norske Syk Pike av Kristoffer Borgli er et narsissistisk prosjekt helt ute av kontroll som handler om Signe som sitter fast både i livet og i et dysfunksjonelt forhold med kunstnerkjæresten Thomas. Det er en film som beveger seg innom «body horror»-sjangeren og vil definitivt sjokkere publikum. Avslutningsfilmen, Triangle of Sadness, av den etablerte svensken, Ruben Östlund vant Gullpalmen i Cannes og er regissørens første engelskspråklige film. Også denne filmen er en studie i narsissisme, og som i Östlunds tidligere filmer er det klasse og kjønn som legges under lupen.

Syk Pike har ordinær premiere 9. september, men Triangle of Sadness kommer på norske kinoer 14. oktober.

‍

‍

Tradisjon tro gjester en rekke filmskapere fra inn- og utland årets festival, for å presentere sine filmer for Pix-publikummet. Hvem kan publikum få stifte bekjentskap med i år? 

I år har vi en god miks av gjester som kommer kort og langveisfra. For å nevne noen har årets publikum muligheten til å stifte bekjentskap med Alli Haapasalo fra Finland som gjester festivalen med filmen Girl Picture som hadde premiere på filmfestivalen i Sundance tidligere i år og den italienske regissøren Francesco Munzi som er en av tre regissører som står bak filmen Futura. Fire internasjonale dokumentarer presenteres av henholdsvis Vincent Kelner (A Taste of Whale), John Webster (The Happy Worker), Steffen Krones (The North Drift) og Viktor Nordenskiöld (Bakom den svenska modellen). I tillegg er vi så heldige å få besøk av regissører som Izer Aliu (12 Bragder) Jon Haukeland (Krigere), Emilie Back (Veien hjem) og Charlotte Røhder Tvedt (15 år senere) som presenterer sine nyeste filmer.

‍

‍‍

I programmet er det en rekke filmer som tematiserer dagsaktuelle samfunnsspørsmål, og dere har en egen programseksjon med navnet Pix Politikk, samt tematiske fokus på krigen i Ukraina og abort. Kan du si noe om noen av disse filmene?  

Vi mener at filmvisninger fungere som et ypperlig utgangspunkt for å ta opp dagsaktuell tematikk, og det er som du sier noen særlige fokusområdet på årets festival.

Pix Politikk er en seksjon vi har hatt på festivalen siden begynnelsen i 2017 som er støttet av Fritt Ord, og i år tar vi opp konsekvensene av arbeidshverdagen vår med utgangspunkt i The Happy Worker og hvilken strategi vi bør ha før neste pandemi treffer oss med Bakom den svenska modellen. Vi skal forsøke å finne ut om det er greit å spise hvalkjøtt med A Taste of Whale og snakke om hvordan det er å komme som ny i Norge og starte på nytt med verdenspremieren på den norske dokumentaren 15 år senere.  

En annen viktig sak vi løfter frem på festivalen er retten til selvbestemt abort. Dette valgte vi å fokusere på etter at amerikansk høyesterett i juni besluttet å fjerne nesten 50 år med grunnlovsbeskyttet rett til abort i hele USA da de satte til side kjennelsen i rettssaken «Roe vs Wade» fra 1973. Det anslås at minst 40 millioner kvinner og jenter i reproduktiv alder med dette vil stå i fare for å miste tilgangen til trygg og lovlig abort. Med to spesialvisninger av henholdsvis Hendelsen og Never Rarely Sometimes Always ønsker vi i Oslo Pix å vise hva konsekvensene er hvis kvinner ikke får bestemme over egen kropp.

Siden Ukraina-krigen brøt ut i slutten av februar har den preget nyhetsbildet vårt. Krigens konsekvenser har så langt vært katastrofale og flere millioner mennesker er drevet på flukt, og for oss i festivalen var det naturlig å gi dette plass i årets program med fire filmer som retter fokuset mot tiden under og etter 2014-revolusjonen. Klondike som baserer seg på virkelige hendelser – Malaysia Airlines-flyvningen som ble skutt ned i øst-Ukraina 17. juli 2014 – hadde premiere på filmfestivalen Sundance tidligere år, mens Olga er en viktig påminnelse om hvor vanskelig det er å komme som flyktning til et nytt land. Outside følger Roma som ble en slags maskot under 2014-revolusjonen, og retter fokus på de som er overlatt til seg selv og sviktet av systemet, mens dokumentaren Mariupolis 2 handler om filmskaperen Mantas Kvedaravičius som dro til Mariupol for å filme menneskene han traff i 2015, og endte opp i hjertet av den russiske invasjonen i Ukraina. Alle filmene vil innledes av eksperter på området, og seksjonen som vi har valgt å kalle «I kryssilden» er gjort mulig med støtte fra Fritt Ord og Bergesenstiftelsen.
‍

OSLO PIX ARRANGERES I FRA MANDAG 29.AUGUST TIL SØNDAG 04.SEPTEMBER. SE HELE PROGRAMMET OG KJØP BILLETTER PÅ OSLOPIX.NO.

‍