Fra OFKS til Den norske filmskolen

‍

Du er første års masterstudent på linjen for Konseptuell dokumentarregi på Den norske filmskolen. Kan du fortelle litt om denne eksperimentelle filmutdannelsen og dine erfaringer og prosjekter så langt? 

Denne utdannelsen har så lagt overgått enhver forventning, både hva gjelder sammensetning av hele kullet og det faglige innholdet. Skolen har gjort en formidabel innsats ved å sette sammen så mange mennesker med ulike bakgrunner og erfaring - men hvor alle har en felles interesse.

Linjen jeg går på har definitivt det høyeste produksjonsnivået i form av at vi produserer veldig mye filmatisk innhold på kort tid. Vi kan gå ut med et kamera og filme et klipp i 30 sekunder, gå inn igjen og koble kamera rett i projektoren for så å analysere og se på det. For  meg er dette en svært fruktbar metode å arbeide på. Jeg tror mange syntes det var skummelt å jobbe så utleverende i starten, men utgangspunktet for metoden er at enhver filmatisk løsning på en oppgave er en skisse og er ikke ment for offentlig publisering, men for utprøving og eksperimentering.

Det er noe utfordrende med å omstille hodet fra en produksjonsprosess med et team og en bestiller på motsatt side, til utelukkende lek og utforskning. Jeg hadde ikke trodd det skulle være så vanskelig å lage oppgaver til meg selv, hvor eget læringsutbytte er det eneste målet og hensikten med produksjonen, men nå føler jeg meg inne i en god flyt hvor jeg får jobbe med tema som interesserer meg, samt videre arbeid med iscenesettelser av meg selv slik jeg også gjorde en del av da jeg gikk på Oslo Fotokunstskole. 

‍

‍

Før du ble student på Den norske filmskolen studerte du film- og videokunst på Oslo Fotokunstskole. Hva står igjen som det viktigste som du sitter igjen med fra denne tiden? I hvilken grad opplever du at tiden på OFKS har gjort deg forberedt på videre studier på filmskolen?

Studietiden ved OFKS føltes litt som en veldig innholdsrik filmklubb to kvelder i uken, noe som passet livet mitt utmerket i denne perioden. Utdannelsen var akkurat passe intens med interessante lærere og overkommelige oppgaver. Jeg jobbet mye med personlig arkivmateriale i denne perioden, og fikk god innsikt i hva jeg har vært opptatt av å dokumentere oppgjennom årenes løp.

I tillegg fikk jeg et mye rikere referansebibliotek da jeg studerte ved OFKS, noe jeg mener er avgjørende å stadig fylle på når man jobber med kreative idéprosesser og en så kompleks form for audiovisualitet som filmformatet er. Det å omgi seg med medstudenter og lærere som også har sett og opplevd store mengder film og kunst er en helt uvurderlig verdi.

Avgangsfilmen min “Nødvendigheten Av Hvile Kan Illustreres Med En Fyrstikk”, var en av to filmer jeg sendte inn til Den Norske Filmskolen da jeg søkte der, og har således vært med på å gi meg min studieplass her. 

‍

‍

På hjemmesiden din står det at du har eksperimentert med kamera fra du var åtte år gammel. Kan du fortelle litt om din vei inn i å jobbe med fotografi og film?

Jeg har alltid vært en dokumentarist. Og jeg er litt usikker på hvorfor, men jeg tror det har med min nysgjerrighet og interesse rundt den muligheten kamera gir oss til å gjenoppleve virkeligheten. Ikke bare de ekstraordinære hendelsene som bursdager og familieferier, men den virkeligheten jeg skaper selv i form av musikkvideoer,  iscenesettelser av meg selv og konseptuelle universer. Men interessen som åtteåring begynte i det helt hverdagslige. Jeg kunne bruke ukepengene mine på engangskamera og tok bilder av de andre i klassen min da vi var på klasseturer, helt fra barneskolen til ut videregående.

Jeg har en bildeserie av matpakker i skogen fra 8. klasse, bilder av klassevenninner i fart fra sykkelen da vi syklet ned Myrdalssvingene i forbindelse med Rallarvegen fra Finse til Voss. På videregående hadde jeg en Nokia som kunne filme, som jeg har klart å bevare noen opptak fra. For eksempel en brevandring på Jostedalsbreen, som vi var på da jeg gikk på videregående, og diverse bilder og filmsnutter fra friminuttene. Jeg kan ikke huske å ha publisert noe av dette noe sted, men jeg er fortsatt fascinert av de enorme bibliotekene av arkivmaterialene mange av oss fyller opp mobilene våre med gjennom livet. 

Ingen i familien min har hatt fotografi som hobby eller fagfelt før meg, utover vanlige settinger som ferieturer og familiebesøk. Men etter å ha arvet filmopptakssamlingen etter min farfar ser jeg at vi har noen likheter i måten vi filmer på. Han var professor i geofysikk ved Universitetet i Bergen, og filmet for det meste egne eksperimenter, avanserte matoppskrifter, reiser han befant seg på i forbindelse med jobb og tradisjonelle familievideoer. Da jeg så igjennom dette oppdaget jeg noe med måten han filmet alt dette på. Blikket hans gjennom kamera, hvordan han velger utsnitt og hva han zoomet inn på er påfallende likt meg selv og slik jeg liker å filme. Så selv om ingen i familien jobber audiovisuelt vil jeg si at jeg stammer fra en flokk nysgjerrige mennesker som er opptatt av utvikling, forskning og optimalisering.

Nu vel, det var kanskje en liten avsporing, du spør om meg og veien inn i å jobbe med fotografi og film. Så fra engangskameraet jeg brukte ukepengene mine på gikk veien videre til et lite digitalkamera jeg fikk av min farfar til konfirmasjonen. Det brukte jeg mye til å ha “photoshoots” hvor jeg iscenesatte meg selv i ulike settinger, og på videregående ble jeg sammen med en som studerte fotografi. Jeg lærte mye av ham, vi var sammen i tre år så du kan si det tilsa en slags bachelor. Deretter jobbet jeg litt for NATT&DAG, så studerte jeg ved Nordic School of Photography og jobbet som bryllupsfotograf. Ved siden av fotoutdannelsen begynte jeg å eksperimentere med musikkvideoformatet, og filmet min første musikkvideo med en iPhone. Det var åpenbart nok til at den ballen begynte å rulle, og jeg produserte og regisserte rundt 16 musikkvideoer de neste årene, samt jobbet litt med små kampanjefilmer og reklamer for produksjonsselskapene AVIA Produksjon og The Oslo Company. 

Mine siste musikkvideoproduksjoner gjorde jeg med produksjonsselskapet ONZONZ, og det var først i dette arbeidsmiljøet at jeg fikk øynene opp for nye måter å tenke film på. Da ble jeg også mer nysgjerrig på å studere dette formatet jeg hadde omgitt meg med i mange år allerede, så da utdannelsen ved OFKS åpnet føltes det riktig å starte der. Jeg har alltid vært en person som først har prøvd arbeidslivet med det jeg senere har valgt å studere. Sånn burde det være med flere fagfelt tror jeg, men jeg skjønner også at det ikke lar seg gjøre i alle bransjer. 

‍

‍

Har du noen råd eller tips til andre som ønsker seg en kreativ og eksperimentell filmutdannelse?

Jeg er en ganske stedbunden person og liker ikke så godt å flytte på meg. Jeg bodde de 19 første årene av mitt liv i Bergen, og de resterende 11 har jeg bodd i Oslo. Jeg har heller egentlig aldri tenkt at en grad innen filmfaget har vært mulig for min bakgrunn og interesse i filmfaget. Men nå viser det seg jo at både utdannelsen ved OFKS og DNF har åpnet seg og blitt mer den typen filmutdannelse jeg har kunnet tenke meg.

Men er du glad i å reise ville jeg absolutt anbefalt å ta hele eller deler av en filmutdannelse i et annet land. De jeg kjenner som har gjort dette har ofte et helt annet referansebibliotek og perspektiv på faget enn her i Norge, og jeg tror det er en berikelse av bransjen at man velger å dra utenlands for nye impulser.

Innerst inne tror jeg også at om du vil drive med film gjelder det å komme seg ut og trykke på rec, uansett hvor i verden du er. Det er alt for lett å forbli i “rødvinsfasen” og bare fantasere om alt man vil gjøre. Får du en idé bør du engasjere viljestyrken og gjennomføringsevnen som dine beste venner å henge ut med til prosjektet er realisert.

‍

‍

INGEBORG LØVLIE ER TIDLIGERE STUDENT VED OSLO FOTOKUNSTSKOLES VIDEO- OG FILMLINJE, OG STUDERER NÅ KONSEPTUELL DOKUMENTARREGI VED DEN NORSKE FILMSKOLEN. SE MER FRA INGEBORG PÅ INGEBORGLOVLIE.NO.

‍