Lyset fra Kiwi

‍

Du er aktuell med utstillingen Lyset fra Kiwi. Kan du fortelle litt om hva publikum får se i utstillingen?

I utstillingen er det mulig å se 11 nyproduserte fotografier fra min pågående serie "Lyset fra Kiwi". Bildene er alle tatt på mellomformat 6x7 lysbildefilm som er scannet og printet. Bildene stilles ut i lokalene til Kunst på arbeidsplassen (KPA), som holder til i en gammel bygård på Kampen. KPA erverver kunst som de igjen leier ut til ulike arbeidsplasser rundt i Norge. Publikum får mulighet til å se disse bildene før de drar på "turne".

‍

‍

Bildene er fotografert rundt din familiehytte på Hvaler. Hva betyr dette stedet for deg? Og hva var det som fikk deg til å utvikle dette prosjektet som har hytta som omdreiningspunkt?

Det er et sted jeg har vært helt siden barndommen med noe ambivalente følelser til. Det er ikke en sånn idyllisk eiendom som ligger rett ved sjøen. Den er gradvis blitt omringet av et leilighetskompleks på den ene siden og en evig ekspanderende Kiwi-kjede på den andre siden. Kiwis lysende logo med åpningstider skjærer gjennom buskene gjennom stuevinduet, som en monokrom grønnfarge mot spekteret av grønn fra hagen.

Det er noe fremmedgjørende ved denne opplevelsen, men også noe tiltrekkende. Dette er motsetningsforhold som jeg føler betegner vår tid på mange måter. Vi heier på det unike og uavhengige men når det kommer til stykket støtter vi kjedeøkonomien i det daglige. Noe annet er også blitt praktisk umulig etterhvert. Vi ser oss selv som unike, men omgivelsene rundt oss går mot ensretting. Det har pågått siden modernitetens inntog, men har blitt spesielt dominerende som fenomen siden 1990-tallet og fremover.

Det er et tema jeg i mitt kunstneriske virke har hatt ulike tilnærminger til. Det er komplisert fordi det visuelle utgangspunktet er så flatt og jeg ikke er interessert i dokumentar. I denne bildeserien har jeg prøvd å tenke fritt rundt hvordan bildene kan se ut. Eller ikke tenke i det hele tatt og bygge prosjektet rundt innfall og tilstedeværelse, og se hva det blir over tid. Derfor varierer bildene fra koreograferte oppsett av elementer fra omgivelsene rundt hytta, til mere abstrakte forsøk. Etterhvert har jeg også beveget meg i landskapet ved sjøen og i skogen. På den måten blir de en motvekt heller enn å kopiere estetikken til Kiwi.

Hytta som omdreiningspunkt for bildene kom ganske naturlig. Jeg har tidligere reist langveis ulike steder for å ta bilder. Men det er en stor fordel å finne fram til et sted der du selv kan finne tiden og din egen frihet og havne i en flytsone med å lage bilder.

‍

‍

Dette er langt fra første gang du benytter varehandel som kunstnerisk utgangspunkt. Allerede i din avgangsutstilling fra Kunstakademiet i Oslo i 2007 var eksamensprosjektet ditt en fiktiv billigbutikk som holdt åpent i tre uker, Subprice. Kan du fortelle litt om interessen din for dagligvaren og dens estetikk?

Ja, kjeden var fiktiv med en fysisk filial beliggende i Prinsens gate 12 i Oslo sentrum. Den skulle være Norges billigste dagligvarekjede. Jeg var fascinert av hvordan lave priser lokker en til å glemme sine egne standarder. Dette har Norges kjedebutikker skjønt: om prisen er reelt lav eller ikke teller egentlig ikke, det er estetikken og fiksjonen om billig som har vært drivende faktor for utbredelsen av kjeder.

Visuelt skal det se ut som om det ikke er kastet bort noe på fordyrende elementer og butikkenes arkitektur følger det prinsippet. I realiteten er det et gjennomdesignet rom som får oss til å glemme verden utenfor når vi er på innsiden. Vi befinner oss daglig i slike rom, siden dagligvare er en nødvendighet, men rommene blir ikke diskutert i noen særlig grad som estetiske rom. Det er en diskusjon om monopolsituasjonen til kjedene stadig vekk, men denne er alltid basert på at prisene er for høye, ikke om hvorvidt hele dette konseptet for handel er feil og om alternativer er mulige Jeg har alltid vært interessert i det mer sære og uavhengige i musikk og film. Kjedefenomenet er det motsatte, og kanskje derfor ble jeg interessert i det. Jeg kommer også fra en familie som er veldig opptatt av prisen på en vare og forlokkende tilbud.

‍

‍

‍Undersøkelser gjort av SSB viser at mer enn 40 prosent av befolkningen har tilgang på hytte, og for mange er det et poeng å kunne trekke seg tilbake på hytta, skjermet fra hverdagens mas. Hva tror du skjer med hytta og vårt forhold til den når hytteområder som ditt fortettes og urbaniseres med umiddelbar tilgang til butikker og annet?

Jeg tror det kommer an på hvordan det gjøres. Det som gjerne skjer er at stedet ikke klarer å bevare sin identitet og vil oppleves som et hvilket som helst sted siden det er de samme elementene dukker opp likt overalt. Jeg har lagt meg opp i politikken på Skjærhalden hvor krefter ønsker å legge til rette for en mer bilbasert utvikling av stedet, med store parkeringsplasser sentralt plassert. Stedet føles mer provinsielt merkelig nok selv om komfort og tilgjengelighet har økt.

‍

‍

UTSTILLINGEN LYSET FRA KIWI AV SVERRE STRANDBERG VISES HOS KUNST PÅ ARBEIDSPLASSEN (NANNESTADGATA 7). SE MER AV SVERRES PROSJEKTER PÅ SVERRESTRANDBERG.COM.