Makt, geografi og fotografi

‍

Du er utstillingsaktuell på Cyan denne helgen. Hva får publikum se i utstillingen?

I utstillingen vil publikum få se tre verk fra mitt nye prosjekt ’Konsekvensutredning av et landskap som aldri vil eksistere’ , som er blitt laget i løpet av de siste par månedene. Det er et prosjekt som undersøker maktforhold i geografi, og verkene er forskjellige innfallsvinkler til dette og andre relevante ideer, formulert gjennom fotografiet og rammeverket til en konsekvensutredning. A4 arket spiller blant annet en viktig rolle.

‍

‍

Utstillingen har fått tittelen 'Konsekvensutredning av et landskap som aldri vil eksistere'. Ordet 'konsekvensutredning' ser man oftere i tørre sakspapirer fra byråkrater enn i kunstfeltet. Kan du si noe om hva som ligger bak dette navnet?

Det er helt riktig at konsekvensutredningen ikke er noe man ofte møter på i en kunstsammenheng. Selv om det er et uttrykk jeg tror de fleste er borti i løpet av en vanlig uke, gjennom nyhetene for eksempel. I hvert fall opplever jeg det slik, og jeg har i det siste blitt ganske fascinert av den konsekvensutredningen som konsept.

For konsekvensutredningen er en slags eksternalisering av vår egen konsekvenstenking, men innenfor et byråkratisk og politisk system. Den tar for seg hva som allerede eksisterer, og hva som mot formodning vil eksistere. Men, alene setter den ingenting til livs. Det den foreslår eksisterer heller i en slags mellomtilstand.

Dette synes jeg er spennende på flere måter, men i dette tilfellet mest med tanke på landskap. For gjennom sin eksistens lager konsekvensutredningen potensielle landskap av det som tidligere kun var områder, men som likevel ikke er rotfestet på noen måte.

De eksisterer kun i konsekvensutredningen selv, og i fantasien.

‍

‍

Da du ble uteksaminert fra masterprogrammet på Kunstakademiet i Oslo i fjor handlet også avgangsprosjektet ditt om et undersøkende blikk på landskapet. Hvor kommer denne interessen for landskap og natur i kunsten din fra?

Bakgrunnen for denne interessen for landskap og natur kommer fra bakgrunnen min fra samfunnsvitenskapen. Spesifikt fra geografien, hvor landskap er et uttrykk for en kulturell forståelse for et definert område. En slags kollektiv konseptualisering av et sted. Et landskap må være i bruk, enten gjennom økonomi eller som et holdepunkt for nasjonal identitet, for at det skal fortsette å være et landskap. Det betyr at hva som defineres som landskap er i konstant forandring, at det eksisterer områder som ikke faller innunder definisjonen, samt at alle landskap er uttrykk for de systemene som eksisterer innad i kulturen som har skapt dem.

I kunsten min har jeg derfor vært opptatt med å utforske begrepsforståelsen av landskap. Gjennom møtene denne kulturelle betydningen har med en observatørs fysiske oppfattelse av et sted, med landskapet i kunsten, samt områdene som ikke faller innunder landskapsdefinisjonen.

‍

‍

Hvordan ser en typisk arbeidsprosess frem mot en utstilling ut for deg? Kan du fortelle litt om prosessen som ligger bak denne utstillingen og hvordan du lager verkene dine? 



Mine arbeider er i stor grad prosessbaserte, sentrert rundt ulike fotografiske teknikker, og involverer derfor en ganske kontinuerlig produksjon. Jeg bruker produksjonen som analogier for å bygge opp tankene mine rundt feltet eller spørsmålet jeg ønsker å utforske. Men det første steget er alltid å definere et slags rammeverk som kan informere retningen på denne utforskningen, og i dette tilfellet ble det konsekvensutredningen.

Research rundt tematikken og rammeverket selv danner grunnlaget som jeg interagerer med gjennom forskjellige teknologier. Stort sett fotografiske, analoge og digitale, men også ulike lydteknologier. I tilfellet av dette prosjektet ble det en kombinasjon av sølvgelatin-printing, slit-scan kameraer og laserskrivere.

Personlig ser jeg det for meg som en slags bastardisert versjon av en naturvitenskapelig metode, hvor en hypotese utforskes gjennom spesialtilpassede eksperimenter,  og hvor ulike resultater sammenstilles i en utstilling eller lignende.

Denne måten å jobbe på innebærer at prosjektene kan forandre seg underveis, og at en utstilling sjeldent ender opp slik jeg så for meg da jeg begynte. Og det er på mange måter intenst som følge av usikkerheten, men også veldig frigjørende ettersom verkene tillates å gå hvor de selv vil.

UTSTILLINGEN ’KONSEKVENSUTREDNING AV ET LANDSKAP SOM ALDRI VIL EKSISTERE’ AV KUNSTNER OG OFKS-LÆRER HENRIK FOLLESØ EGELAND VISES PÅ CYAN,  MED UTSTILLINGSÅPNING FREDAG 24. FEBRUAR KL. 18-23. UTSTILLINGEN VISES KUN HELGEN 25. + 26. FEBRUAR KL. 12-17. SE MER AV HENRIK PÅ HENRIKFOLLESOEGELAND.COM.

‍