OFKS-lærere Hamid og Henrik i MA-avgangsutstilling på Kunstnernes Hus

‍Ditt avgangsprosjekt I Think We’ve Waited Long Enough tar form som en tre-kanals videoinstallasjon med flerkanals lyd gjennom noen flater. Kan du fortelle om dette verket og hva publikum får oppleve?

HAMID: Utgangspunktet for installasjonen begynte med en lengre research-prosess om ørkenlandskap og tanker om rytmen i klipp av videoer. Samtidig leste jeg noe medieteori som fikk meg på banen om å lage noe om digital teknologi. Verket er et slags argument for at teknologi aldri bare er virtuelt, men alltid noe som utarter seg fysisk, nesten landskapsmessig. Å insistere på det taktile i lyden og bildet i installasjonen ble altså det sentrale i arbeidet, og jeg håper publikum opplever en slags følelse av suggerering og berøring når de møter på flatskjermene og en lydmiks som vandrer rundt i rommet. Det er dessuten et poetisk narrativ i tekstdelen av verket, om to vesener som like godt kan være mennesker, dyr, planter eller minerale komponenter i selve apparatene man ser på.
‍

I avgangsprosjektet jobber du eksperimentelt og romlig med bevegelige bilder, og i ditt øvrige kunstnerskap uttrykker du deg også innen tekst og performance. Kan du si noe om denne tverrmediale tilnærmingen og hvordan de ulike uttrykkene overlapper og påvirker hverandre i din praksis?

HAMID: På en måte er det ganske ulike prosesser, men jeg merker for min egen del at å jobbe tekstlig, billedlig eller som en performer med vidt forskjellige prosjekter oftest egentlig rører ved aspekter av den samme greia. Det er ulike modus, til syvende og sist, som gjør meg klar over ting for prosessen videre. Etter den siste performance-opptredenen jeg hadde ble det overraskende tydelig hva jeg ønsket å lage film om, for eksempel. Å operere flerfoldig som kunstner er noe jeg gjør av nysgjerrighet også. Jeg begynte i første sted utelukkende som filmregissør, men det er vanskelig å ikke se potensialet i måter å praktisere kunst på som virker like naturlige å tre inn i for min del.

‍
Du er del av kollektivet HÆRK. Kan du fortelle om hvem HÆRK er og hva dere gjør?

HAMID: HÆRK er et kollektiv som organiserer filmvisninger, utstillinger, samtaler og andre former for arrangementer med utgangspunkt i bevegelige bilder. Vi viser oftest filmer av kunstnere som omhandler samtidige problemstillinger med spesifikke, lokale forankringer i verdenen. Det vi har til felles i HÆRK er at vi alle har bodd eller fremdeles bor i Nord-Norge, der vi også møttes – dette danner bakteppet for oss av en type felles erfaring. Tidligere har vi bl.a. hatt en visningsserie for LIAF i 2019 og vi organiserer nå første del av et lengre prosjekt som heter «Bilder i transitt».

‍

‍Ditt avgangsprosjekt Meridian Current utforsker du landskap gjennom en fotografisk installasjon. Kan du fortelle litt om dette prosjektet og hva det handler om?

HENRIK: Meridian Current utforsker landskap som både begrep og fenomen. Ikke bare i visuell representasjon, men også i vår menneskelige interaksjon. Slik jeg ser det, har
geografien rundt oss i større og større grad blitt isolert. Men, ikke av dysfunksjonell byplanlegging, eller nedbyggingen av natur. Geografien er blitt isolert fra seg selv –segmentert – gjennom en opphøyning av noen landskap og ignoreringen av andre. Noen får en fremtid, andre kun en fortid. Meridian Current, som tittelen hinter til, er derfor mitt forsøk på å finne en alternative måte å forholde seg til geografien og landskapet. Nettopp ved å definere en ny meridian – en ny referanselinje – som kan sette landskap i forhold til hverandre igjen, temporalt og spatialt. I dette tilfellet jobber jeg med elva som en slik mulig meridian, og utforsker dens interaksjon med geografien rundt.

‍

‍

Analog fotografi spiller en sentral rolle i prosjektet ditt. Kan du fortelle om ditt forhold til analog fotografi og hva det er ved dette uttrykket og arbeidsmetoden som appellerer til deg?

HENRIK: En utforsking av forskjellige temporaliteter har så langt vært sentralt i min praksis, og det er nok en av grunnene til at jeg har valgt analoge fotografiske prosesser fremfor de digitale. Det analoge fotografiet har en indeksikalitet som er helt unik, ettersom den ikke bare gjelder enkeltbildet, men også filmen i sin helhet. Den representerer et klart tidsforløp, selv om målestokken kan være veldig variabel. Sett fra en annen vinkel, så er også analoge fotoprosesser mer fleksible i mine øyne. De tillater i hvert fall en mer intuitiv fleksibilitet i den forstand at filmen vil fange et bilde, med eller uten kameraet tilstede. Det gjør at det oppstår en veldig interessant spenning mellom graden av kontroll og kaos. Jeg kan enklere gå rundt begrensingene satt av kameraprodusenter, men jeg må samtidig innfinne meg med at det vil eksistere en grad av usikkerhet i utfallet. Det er slik jeg ser det, det mest verdifulle ved analogt fotografi.

‍

‍

Ved siden av mastergraden som du er i innspurten med er du teknikklærer på Oslo Fotokunstskoles deltidsutdanning. Kan du si noe om dette kveldsstudiet og hva studentene lærer seg av teknikk?

HENRIK: Kveldsstudiet er et spesielt spennende læringsmiljø. For studentene, men også for meg som lærer. Det er et ekstremt spenn i kunnskap og livserfaring, som gjør det til et veldig levende og kreativt miljø. Forskjellige perspektiver og erfaringer krysses, gjennom fotografiet som felles språk, og resulterer i spennende samt til tider overaskende prosjekter fra studentene. I min rolle som teknikklærer legger jeg til rette for at alle studentene skal kunne mestre dette språket. De lærer alt fra grunnleggende kamerabruk og mørkeromarbeid, opp til mer avanserte analoge og digitale prosesser. Målet er å gi alle studentene den praktiske og teoretiske kunnskapen de trenger for å bruke fotografiet med selvtillit. Samt, legge til rette for videre eksperimentering felles og individuelt.

UTSTILLINGEN FOLK TROR FOXTROT, ER KUNSTAKADEMIET PÅ KHIOS MFA-AVGANGSUTSTILLING 2022, OG VISES PÅ KUNSTNERNES HUS TIL OG MED 01. MAI. HENRIK FOLLESØ EGELAND ER TEKNIKKLÆRER PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLES DELTIDSUTDANNING PÅ KVELDSTID OG HAMID WAHEED UNDERVISER I BILLEDFORSTÅELSE OG ESTETIKK PÅ SKOLENS DELTIDSUTDANNING INNEN FILM- OG VIDEOKUNST.

‍