Representasjon og usynlig makt på det store lerretet

‍

Du er kinoaktuell med spillefilmen VOICE. Kan du fortelle litt om filmens handling?

Filmen handler om et fiktivt filmverksted for som kaller seg VOICE, og som ligger på Linderud i Oslo. Det drives av Dawit, Sara og Juan, og er en møteplass hvor ungdom lærer å uttrykke seg gjennom levende bilder. VOICE har blitt kjent i media etter å ha publisert en rekke mye omtalte filmklipp. Dokumentarfilmskaperen Rhea kommer til VOICE med mål om å lage en dokumentarfilm om filmverkstedet og ungdommene der. Men subjektene i filmen, altså de som er aktive i VOICE,  begynner raskt å stille spørsmål om prosjektet hennes: Hvorfor skal Rhea fortelle historien om dem, eller representere dem? Rhea strekker seg langt for å lage en mer «demokratisk» og inkluderende filmproduksjon. Filmen er satt sammen av samtaler mellom alle disse ulike aktørene, og av filmklipp som lages både av ungdom i filmverkstedet og av Rhea.

‍

 
I filmen blir spørsmål om representasjon og medbestemmelse satt på prøve. Kan du si noe om din interesse for denne tematikken? Opplever du at dokumentarfilmfeltet har et nyansert forhold til spørsmål om representasjon?

Jeg har alltid vært interessert i spørsmål om makt; særlig usynlig makt, retorisk makt og makt som utspiller seg gjennom ørsmå nyanser i det sosiale samspillet. Når det gjelder filmproduksjon, er det tradisjonelt sett alltid den som filmer som har definisjonsmakten. Kunsthistorien er full av prosjekter som problematiserer dette maktspillet, et fint eksempel er den britiske kunstneren Jo Spence og hennes arbeid med fototerapi. Det finnes også en rekke mer eller mindre selvrefleksive dokumentarfilmer som tar opp denne tematikken på en interessant måte, men jeg opplever at det først og fremst skjer i den mer kunstnerisk-eksperimentelle delen av filmfeltet, og at den tradisjonelle dokumentaren fremdeles har et tradisjonelt «etnografisk» ståsted når den skal skildre ulike miljøer eller samfunn. Det kan virke som mange dokumentarister tenker at de gjør subjektene sine en tjeneste ved å lage film om dem, selv om det jo først og fremst er de selv som mottar noe.

Det fiktive filmverkstedet VOICE sin løsning på dette er egentlig ganske etablert; folk må «snakke selv». Og det er riktig, men det kan kanskje ikke være hele svaret.

‍

‍

Under forarbeidet med filmen har du gjennomført en rekke workshops og intervjuer blant annet med ungdom og aktivister. Kan du fortelle litt om denne arbeidsprosessen som ligger bak filmen?

Jeg ser det nærmest som et todelt prosjekt. Den ene delen er selve spillefilmen som har en smal, men normal kinodistribusjon og som vises rundt omkring utover hele høsten. Det andre er all research og forarbeid som ligger bak og «rundt» filmen, og som utgjorde et forskningsprosjekt som jeg også fikk forskningsmidler til fra Program for kunstnerisk utviklingsarbeid. Det handlet om medvirkning i filmproduksjon og inkluderte blant annet et reelt filmverksted som ligner på det fiktive filmverkstedet i filmen. Vi startet dette filmverkstedet våren 2021, og det var veldig lærerikt å organisere det for å forstå hvordan ungdom omgås med film; på sine egne telefoner først og fremst. I dette forprosjektet ble det laget en del filmklipp som ble tatt med inn i manus og filmproduksjon, og flere av deltakerne ble skuespillere i filmen. I tillegg har jeg gjennomført en mengde intervjuer og besøk på ulike ungdomstiltak, fritidsklubber, filmverksteder og politiske initiativer. Det finnes altså et stort landskap rundt filmen som jeg ser på som like viktig som selve «filmproduktet».

‍

‍

Filmen er distribuert av Filmbyrået Jack, som er en relativt ny aktør med fokus på kunstnerisk ambisiøs film. Som filmskaper, hvor viktig er det å ha en aktør som Jack i det norske filmfeltet?

Det er helt avgjørende. Denne filmen ville ikke hverken fått støtte eller kommet på kino uten Jack. Jack er det eneste kunstnerdrevne distribusjonsselskapet i Norge, og det er helt fantastisk at det finnes, både at kunstnere kan gå sammen og skape tiltak som trengs i feltet, og at kunstnerisk film får en større plass i det mer etablerte kinolandskapet.

VOICE AV ANE HJORT GUTTU DISTRIBUERES AV FILMBYRÅET JACK OG KAN SEES PÅ VEGA SCENE OG EN REKKE ANDRE KINOER.

‍