Siste mulighet for å se Møllersamlingen på Høvikoddden

‍

Utstillingen Eksponert - 170 år med fotografi fra Møllersamlingen, er nå inne i sin aller siste uke. For de som ikke allerede har sett denne storstilte satsningen av en utstilling, hvorfor bør de legge turen til Henie Onstad, og hva har de i vente?

Utstillingen Eksponert rommer om lag 250 bilder som spenner fra fotografiets tidlige år til i dag, og inkluderer noen av de mest ikoniske og reproduserte fotografiene fra det 20. århundret, så vel som bilder tatt av ukjente amatørfotografer. Det er sjelden man har mulighet til å se såpass omfattende og bredt anlagte fotoutstillinger i Norge, og det er verdt turen. Utstillingen gir et fyldig innblikk i mange av de ulike funksjonene til fotografiet, også utenfor kunsten. En variert montering, slående enkeltfotografier og en vital fargepalett gir liv og dynamikk til utstillingen.

Møllersamlingen er en svært omfattende samling, bestående av vidt ulike sjangere av fotografi, fra historiske bilder fra fotografiets ungdomsår til nyprodusert samtidskunst. Kan du fortelle litt om denne samlingen og hvordan du har gått frem for å koke ned et utvalg fra et så mangfoldig og variert i utgangspunkt?



Møllersamlingen er en av Norges største private fotosamlinger. Den rommer om lag tusen fotografier per i dag, og ble etablert av Harald Møller da han begynte å samle fotografi på 1980-tallet. Samlingen er ikke bygget opp med en målsetting om å fortelle mediets historie eller dekke en bestemt retning, periode eller stil. Snarere er den basert på en dyp, personlig interesse og et bredt engasjement for fotografiet som kunst og dets betydning som kommunikasjonsmedium i vår samtid. Det er også en samling som er aktivt i bruk, ved at bildene monteres i Aars-konsernets kontor- og næringslokaler.

Som kurator har det vært interessant, utfordrende og befriende å arbeide med et så stort fotografisk mangfold som samlingen rommer. Først og fremst har jeg ønsket å ivareta mangfoldet og mylderet i utstillingen fremfor å lage en mer strømlinjeformet presentasjon. Samlingen rommer flere fotografier som er av stor fotohistorisk interesse, som det var nærliggende å inkludere og forsøke å sette inn i en fotohistorisk kontekst. Videre ønsket jeg også å ta hensyn til mer formale kvaliteter, ved å la fotografiets særskilte kapasitet til å gjengi mønstre, former og overflater etablere nye og kanskje overraskende forbindelser mellom bilder. Disse vurderingene lå til grunn for det endelige utvalget.

‍

‍

Har du noen personlige favoritter blant fotografiene i utstillingen?
‍

Jeg har mange personlige favoritter, men her har jeg lyst til å nevne den tsjekkiske fotografen Viktor Kolář (1941–), som jeg ikke kjente fra før. Ostrava er tittelen på hans omfattende bildeserie fra byen ved samme navn. Etter den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia dro Kolář i selvvalgt eksil til Canada, men returnerte i 1973 til fødebyen Ostrava. Der observerte han, med en viss ironi, hverdagslivets rytme slik det ble innrammet av kommunistpartiets maktapparat og det lokale stålverket som sysselsatte store deler av byens mannlige befolkning. I bildene hans kan erfaringer fra et helt liv avleses gjennom gester og positurer hos innbyggerne han fotograferer.

Du har tidligere omtalt utstillingen som en fest for øyet. Med 250 verk på kunstsenterets vegger må dette kunne sies å være en raus og overskuddspreget utstilling, der fotohistoriens mest ikoniske bilder henger side om side med motefotografi, samtidskunst m.m. Har det vært et poeng for deg å sette sammen en fotoutstilling som også kommuniserer til et bredt publikum?
‍

Ja, jeg har ønsket å lage en utstilling som kan kommunisere til et bredere publikum uten særskilt interesse for eller kunnskap om fotografi, og samtidig trekke linjer i fotohistorien som et mer fagspesifikt publikum kan verdsette. Utstillingen rommer en rekke sterke enkeltbilder som hver for seg og alene kan vekke interesse, samtidig som jeg har hatt lyst til å la visuelle forbindelser få spillerom gjennom monteringen – som spill med farger, linjer og komposisjon på tvers av enkeltbilder. Vi har også jobbet aktivt med fargebruk og arkitektur for å skape dynamikk og en viss dramaturgi i mengden av bilder.  

‍

‍

I tillegg til utstillingen er det utgitt en ambisiøs, mursteinstykk katalog, som i tillegg til sitt rikholdige fotografiske materiale har inngående tekster fra deg hvor du redegjør for verkene i utstillingen, presentert gjennom samme sjangerkategorier som utstillingen er organisert rundt, bl.a. natur, mote, portrett, dokumentar, samtidskunst m.fl. Kan du si noe om disse tekstene som du har skrevet til katalogen?



Hensikten med disse tekstene har vært å sette bildene inn i en fotohistorisk sammenheng, og i sammenheng med hverandre. Tekstene fremhever visse utviklingstrekk i fotohistorien med utgangspunkt i bildene i utstillingen. Dette åpner også for å se nærmere på smalere tematikker og motivgrupper. Hvordan har fugleperspektivet vært anvendt i landskapsfotografiet gjennom historien, og hvilke forståelser av naturen har det åpnet for? Hvilke mønstre går igjen i fotografier som utover i det 20. århundret dokumenterer metropolene, deres bygninger og infrastruktur? Arbeidet med tekstene har også vært et nyttig forarbeid for montering av utstillingen, blant annet for å gruppere bildene internt innenfor hver sjangerkategori. 

I tillegg til fagtekstene skrevet av meg selv og Cecile Tyri Holt, har forlaget invitert skjønnlitterære forfattere til å skrive korte tekster om utvalgte bilder. Disse supplerer med helt andre og mer subjektive innganger til bildene.

‍

‍

UTSTILLINGEN EKSPONERT - 170 ÅR MED FOTOGRAFI FRA MØLLERSAMLINGEN VISES PÅ HENIE ONSTAD KUNSTSENTER TIL OG MED SØNDAG 12. DESEMBER.

‍

‍