Analogier på Fotografiens Hus

‍

Du er aktuell i utstillingen Analogier på Fotografiens Hus. Kan du fortelle om bildene du viser der?‍


I utstillingen viser jeg bilder fra en serie jeg lagde i Blaker, i Lillestrøm kommune utenfor Oslo. Blaker er et gammelt jordbrukslandskap langs Glomma der geografien er tydelig merket av elva og åker og skog beveger seg i veldig bølger, tydelige annerledes enn området rundt.

I et slikt sogn med spredte bondegårder ser man hvordan kirkebygget har fungert som et geografisk sentrum når man merker hvordan kirketårnet er punktet man orienterer seg rundt i landskapet etter. Jeg har laget landskapsfotografier der jeg forsøker å se på området rundt kirken som et sted der himmelen og jorda møtes, men hvor overgangen blir utydelig. Rent fysisk opplevde jeg horisonten som en gjentagende linje der enden på en åker alltid ble etterfulgt av en annen. I bildene mine forsterker jeg dette gjennom multieksponeringer, slik at man ikke kan si hvor jordene slutter.

På Fotografiens Hus henger tre av hovedbildene fra serien, en triptych inspirert av glassmalerier og utsikten fra Blaker kirke. Ved å vise kirketårnet, skog og åkerlandskap forsøker jeg å trekke landskap og kulturhistorie inn i en diskusjonen om hvordan vi forholder oss til våre nære omgivelser og hva vi opplever som opphøyd og viktig for oss.  

‍

‍


Utstillingen er en gruppeutstilling med kunstnere som alle jobber med analoge og eksperimentelle fotografiske teknikker. Bildene dine er fotografert med et uvanlig pinholekamera. Kan du fortelle om prosessen bak verkene dine?


Jeg har fotografert denne serien med hjemmelagde pinholekameraer, både for å forenkle fotograferingsprosessen slik at filmen kommer så nære motivet som mulig, og for å kunne bearbeide fotografiene med håndfaste grep direkte i kameraet. Et pinholekamera fungerer ved at et hull på størrelse med et nåløye stikkes inn i en lystett boks, og lysstrålene som kommer gjennom dette hullet vil være så parallelle at det avtegnes et bilde på motsatt side i boksen. Ved å legge en bit fotografisk film inne i boksen der lyset treffer vil bildet avtegnes på filmen og man kan ta et fotografi ved å åpne og lukke for hullet.

Jeg har laget mine kamerabokser med mange hull, slik at det multieksponeres flere bilder av motivet samtidig på den samme filmbiten. Ved å lage mange kamerabokser og variere mønsteret på hullene mellom dem kan jeg velge hvilket kamera og hvilken avbildning jeg ønsker å benytte meg av på hvert motiv.

‍

‍


Du har i din praksis jobbet med en rekke eksperimentelle fotokjemiske teknikker, blant annet svære fotogrammer av natur, kjemigrammer m.m. Hva er det ved disse analoge arbeidsmåtene som tiltaler deg?


Ved å jobbe med et utvalg forskjellige teknikker og stadig eksperimentere med nye får jeg en god verktøyboks av fotografiske prosesser tilgjengelig der jeg kan velge å lage bildene mine på en måte jeg mener passer til tema og prosjekt. For meg er selve den fotografiske prosessen viktig, ikke bare som et visuelt grep, men som en måte å tegne en direkte linje mellom hvordan kameraet eller bildet har sett og fanget motivet og hvordan vi kan forstå verden på en ny måte. Det fotografiske mediet er jo unikt ved at det ser verden selvstendig og utenfor vårt blikk. Vi kan kontrollere kameraet og de kjemiske prosessene i et forsøk på å styre dette blikket dit vi vil, men fotografen ender likevel opp med et bilde som viser både publikum og kunstneren noe som opprinnelig var usett.


I mine prosjekter ønsker jeg å gi meg selv en sjanse til å se verden fra et nytt ståsted og skape et grunnlag for ny tolkning og forståelse. Prosessene jeg bruker gjør det lettere for meg selv også å oppleve mine egne bildene som nye synsvinkler, i stedet for et forsøk på å overtale andre til å like noe jeg selv har sett.  

‍

‍


I utstillingen er dere fem kunstnere som vises side om side. Kan du si noe om hva de andre kunstnerne skal vise?

‍
Alle utstillerne arbeider med forskjellige teknikker samtidig som vi også kan sies å dele noen av de samme temaene som landskap, nære omgivelser og historie.

Nina Staff (viser fotografier laget med 1800-talls prosessen kollodium våtplate der hun selv blander kjemien hun påfører glassplatene hun bruker som film i storformatkameraet sitt. Nina og jeg lagde i utgangspunktet våre serier sammen av landskapet i Blaker og stilte ut disse der i 2021. Fascinert av nærområdet der på lignende vis endte hun opp med å fokusere på trærne i landskapet og på et vis kan man si at der jeg hadde kirketårnet som fokuspunkt, så hun på tuntreet som landskapets geografiske sentrum.

Charlie Hay har brukt gamle familiefotografier og bearbeider de gjennom fremkalling og kopieringsprosessen, slik at elementer både trekkes frem eller skjules, og viser oss hvordan fotografier både kan avdekke historien og viske den vekk. Bildene hans tar utgangspunkt i hans egen familie som bodde i et lite hus i Sverige, hvor hele fem generasjoner oppholdt seg sammen. Under utstillingen vil han også gjøre en fremkallingsprosess i galleriet, som viser hvordan han bygger opp sine veggcollager av foto.

Dorothea Bornemann og Ruth Güse arbeider sammen for å lage sine fargerike fotografier av bylandskap. De fotograferer på storformat lysbildefilm og behandler filmene i en suppe av plantevæsker og materialer før eller etter fotograferingen. Ved å benytte seg av en prosess basert på kjemiske tilfeldigheter, skaper de abstrakte fotografier av en avbildet fysisk virkelighet der fokuset er på samspillet mellom det menneskeskapte og det naturlige rundt oss.

‍

‍

UTSTILLINGEN ANALOGIER VISES PÅ FOTOGRAFIENS HUS I PERIODEN 12.01. - 05.03., MED ÅPNING 12. JANUAR KL. 18:00. I UTSTILLINGEN PRESENTERES VERK AV STIG MARLON WESTON, CHARLIE HAY, NINA STAFF, DOROTHEA BORNEMANN & RUTH GÜSE.

‍