Azar Alsharif på Melk

‍

Du er aktuell med utstillingen SPEEDY WINDOWS, som er din andre utstilling på Melk. Hva viser du i utstillingen? 

I utstillingen SPEEDY WINDOWS viser jeg de første arbeidene jeg har laget hvor hovedvekten teknisk sett er skiftet til maleri, men fortsatt med en kombinasjon av maleri og kollasj i alle bildene. Med fokuset på maleri har det også fulgt et behov for å jobbe i større format enn jeg som regel har gjort før, på både lerret og tre. 

Du er kanskje mest kjent for dine kollasjer, og i utstillingen på Melk kombinerer du kollasj med maleri. Kan du si noe om denne utviklingen i ditt kunstnerskap?

Det stemmer at kollasj og arbeidsmetodene dette fokuset har ført meg inn på har en stor plass i mitt kunstnerskap. 

Der hvor kollasjen alltid har vært mitt scenografiske utgangspunkt, har jeg nå jobbet med maleri som primært miljø. På et tidspunkt ble det interessant og hensiktsmessig for prosjektet mitt både å blande medier, bytte mellom og finne en samklang mellom dem. En metode kan bli klarere ved å forflytte seg til et nytt felt og finne seg en passe dose risiko.

Maleri kom dermed inn som det nye elementet, selv om jeg tidligere har arbeidet med å male på digitale trykk og kombinere maleri og kollasj. De siste bildene jeg har laget har for første gang en tydelig malerisk dominans, hvor kollasjen opptrer mindre som et omsluttende element og mer som innslag på en ny scene. 

På mange måter ser jeg på denne utviklingen som et behov for å komme enda nærmere hva jeg vil med bildene, eller sagt på en annen måte: dypere inn i fiberet på det landskapet som jeg har gransket gjennom kollasj. Samtidig åpnes mange nye spor som dytter arbeidet med å dissekere bilder og symboler videre, og er sånn sett en del av et større prosjekt som alltid har gått ut på å se nærmere på hva bilder gjør, hvordan de oppfører seg og hva som skal til for at de fullstendig endrer tempo.

‍

‍

Du benytter deg i utstrakt grad av funnet eller appropriert materiale i dine verk. Hvor finner du råmaterialet som inngår i kollasjene dine og hva ser du etter når du leter?

Jeg finner i grunnen materialet mitt hvor som helst og har alltid vært dratt mot bilder og tekst. Tilnærmingen er åpen og ukritisk. Det interessante er at en form for tekstlig logikk trenger seg på i arbeidet mitt med bilder; jeg finner ofte symboler som for meg mimer tegn, ord og bokstaver, motiver som mimer boksider, ark og linjer. Det er som om det trer frem tegn og toner i det jeg ser på som gjør at jeg stopper og river.

Senere oppstår nye prosesser i møte med mengder av materialer som har samlet seg på atelieret. Det finnes små biter av noe som jeg ikke lenger husker eller finner viktig hvor kom fra, og som jeg verken klarer å bruke til noe eller kvitte meg med. Så, etter noen år så finner det sitt plass i et nytt arbeid. Slike flere-år-gamle, seiglivede biter er også med i denne utstillingen. 

Siden jeg gjerne føler meg frem plukker jeg ofte utsnitt fra steder mine øyne selv er interessert i å se; det kan være motereportasjer, livsstilsmagasiner, gamle bøker, landskapsbilder, ting jeg finner tilfeldig. Når jeg lar blikket gli fritt og uhemmet kan jeg styres i retning av alt fra det nostalgiske til det som er helt ukokt. Men det er alltid noe fysisk, jeg har aldri brukt noe fra internett, eller arbeidet med et digitalt utgangspunkt. 

Jeg finner ofte et tilnærmet dekkende språk for arbeidet mitt når jeg hører eller leser hvordan de som jobber med litteratur, film, musikk og klær omtaler sitt arbeid: deler som kuttes, sys sammen, tempo og rytme som justeres, bruk av pauser, linjeskift, grammatikk og gehør. 

Råmaterialet jeg velger å jobbe med henger slik sett sammen med metodikken min, jeg finner noe i det visuelle som informerer meg om disse tingene, en slags vekselvirkning.  

‍

‍

Du har i et tidligere intervju beskrevet at motivene dine ofte kan relateres til det å drømme eller begjære. Kunne du sagt litt om din kunstneriske interesse for drømmer og begjær?  

Det kommer av at jeg fokuserer mye på opplevelse og erfaring: forestillingene vi har, mer enn tingene selv. Jeg arbeider stadig med å abstrahere estetikk jeg gjenkjenner som formativ og uløselig knyttet til min oppvekst. Og når jeg tenker på hva oppvekst består av, må jeg innom det å drømme, lete, etterligne og bygge. Jeg har vokst opp med og lever fortsatt i en visuell kultur som påvirker mønsteret i hvordan jeg tenker, og som i tide og utide minner meg på en helt menneskelig lengsel og uro, men også appetitt og det som er fortryllende. Det gir mening å omtale mange av bildene jeg samler på til kollasj som relatert til dette: estetikk som føles eksistensielt viktig. 

Vi er ganske godt trent i å dechiffrere en mengde koder og referanser i høy hastighet. Jeg vil gjerne dvele ved noen av bestanddelene i denne strømmen, kanskje avdekke noe, la det oppstå nye spørsmål. Drømmer og begjær er også fenomen som skaper gylne rom for å lefle med betydningsdannelse, eller et “visuelt chora” for å være pretensiøs (ref. “semiotisk chora” fra litteraturvitenskapen: et åpent sted for betydningsdannelse som bryter opp den symbolske orden.) Jeg er interessert i ambivalensen i disse tingene, begjær streifer liksom borti både behag og ubehag hele tiden. 

Bildene jeg lager kan være scenografier og symboler som peker på noe annet - det er dette andre som interesserer meg. Og det kan sikkert spores tilbake til prosessen hvor jeg finner frem til hva jeg vil bruke. Det er veldig intuitivt, selv om det er et vanskelig ord fordi det peker i retning av noe ubevisst, som et instinkt. Men her ligger også det som kanskje ikke kan artikuleres, denne rotingen og bevegelsen frem og tilbake mellom det bevisste og innsiktsfulle - og det følsomme og reaktive. 

UTSTILLINGEN SPEEDY WINDOWS AV AZAR ALSHARIF VISES PÅ MELK TIL OG MED 07. MAI.

‍