Fotografisk ultraløp

‍

I din nye bok har du fotografert flyttingen av Veterinærhøgskolen fra urbane omgivelser på Adamstuen i Oslo til mer landlige omgivelser på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås. Hvordan har det vært å følge den prosessen som fotograf over såpass lang tid? 



Tid har helt klart vært det mest dominerende aspektet ved dette prosjektet. Jeg føler at jeg på mange måter har vært med på et ultraløp der min jobb har vært å holde fokus og med lav fart bevege meg mot et fjernt og til tider uoverskuelig mål. Tiden gir motstand, men kan også være en venn. Den skaper rom for å hvile i prosjektet, bildene kan ligge til modning og få love til å ”sette” seg. Bildene jeg velger må kunne gi meg en form for begeistring selv etter så mange år. Selv om vi her snakker om en unormalt lang prosess er selve strategien i det å gi bildene et rom i tiden noe jeg nesten alltid benytter meg av i mine prosjekter.
‍

Utfordringen har vært at man også endrer seg som kunstner gjennom disse årene. Dette har jeg forsøkt å inkorporere i prosjektet ved å la den midterste delen i boka, eller kapittel to som jeg også kaller det, ha en helt annen tonalitet og tilnærming enn de to andre kapitelene i boka som står i en gjensidig dialog.
‍

Mitt arbeid startet på Åkebakke i Ås hvor jeg fotograferte gårdstunene der før de ble revet og tomten for den nye veterinærhøyskolen ble anlagt. Det ble viktig at Akebakke og Adamstuen hadde en form for dialog, selv om menneskene knyttet til disse stedene ikke har noe med hverandre å gjøre, var det mange likhetstrekk ved deres hverdag.



Jeg er bedre på utholdenhet enn på sprint så slik sett er det kanskje noe i dette langsiktige som likevel passer meg. 

‍

‍

Lokalene på Adamstuen bærer tydelig preg av patina fra nesten 90-år med bruk som Veterinærhøgskole, og arkitekturen er en slående brytning av monumental nyklassisme og måteholden modernisme. Man kan bare forestille seg at dette stedet vil kunne være en overflødighetshorn av fotografiske motiver. Hva har du gått etter når du har fotografert i disse lokalene?

Adamstuen er så mye mer enn de eldste nyklassisistiske byggene. Utvidelser har skjedd flere ganger igjennom tiden og bygningsmassen består av et mylder av tidsepoker og sammenføyninger. Det var vanskelig å finne sammenhengen og tanken bak utbyggingene, de fremstod som plassert der ved akutt behov for utvidelse. Stedet mangler totalt en kjerne eller et tun om du vil kalle det det. Den gamle hovedinngangen som ligger der så staselig med statuer og roseallé er/var fullstendig forlatt og uten funksjon. 



Selvfølgelig var det en masse elementer på veterinærhøyskolen man lett kan begjære som fotograf. Skjeletter og døde dyr på glass eller til obduksjon i alle kriker og kroker. Jeg bestemte meg fort for å forsøke å ikke la dette utenforstående blikket, som jeg anså det for å være, bli førende i min fortelling om Adamstuen. Jeg forsøker å si noe annet om en tilstedeværelse, en fornemmelse av lukt og smak fra stedet, mer enn blikkets begjær. Objekter som tilforlatelig er plassert og glemt, lyset som faller inn, fryste handlinger uten narrativ. Jeg er i dette, jeg forsøker å være deltagende og ikke betraktende. Min intensjon var (altså) aldri å forevige eller bevare stedet som sådan. Jeg har forsøkt å skape et ”nå” i bildene mine. For meg betyr dette at de ikke er avsluttede utsagn og fortellinger, men at de er flater hvor historier kan bygges. De må være så åpne at de kan være startsted for en fortelling. På denne måten håper jeg de kan bli løsrevet fra tiden og peke like mye fremover som bakover. 

‍

‍
‍Fotoboken virker å være et yndet medium for deg. Du har utgitt mer enn 10 bøker og driver også fotobokforlaget Multipress. Lå det hele tiden i kortene at dette prosjektet  skulle bli en bok?



Det er nok ingen tvil om at jeg er glad i bokrommet. Jeg elsker å jobbe med sammenstilling av bilder; hvordan de farger hverandre, bildene som skapes mellom dem, flyten og rytmen, det er som å lytte til et helt orkester av instrumenter. De skal spille samme melodi, intensiteten skal bygges opp og ned, men her og der spilles det surt. Luke ut og bytte plass, lytte på nytt. En stor mengden informasjon overgis fra meg til deg i den personlige performative opplevelsen det er å lese en billedbok. Bokens kropp eller innbinding som vi også kaller det er der ikke for å holde bildene inne, men for å holde dem sammen, slik at de ikke bare flyter ut (- hver til sitt.) 



Tanken om en bok var der helt fra starten, og på mange måter er dette den siste boken i en triologi sammen med Sandaker vgs. og Tøyen sentrum, men det var ikke satt av midler til dette i budsjettet. Det var heller ikke bare lett for kunstkonsulentene å få gjennomslag verken hos KORO eller i kunstutvalget for å lage en bok som et autonomt kunstverk i denne sammenhengen. Boken operere selvfølgelig på helt andre premisser en et bilde på en vegg, eller en skulptur i foajeen og oppleves slik sett uhåndterlig. Likevel var det å lage en bok av dette etter hvert svært store materiale det eneste logiske for min del. Jeg utformet en dummy og når alle oppdragene på Campus Ås var avsluttet fantes det en reserve på budsjettet. Konsulentene klarte å få gjennomslag for å bruke dette på denne kunstnerboken, resten er allerede historie.
‍

‍

Boken bærer den på samme tid mystiske og prosaiske tittelen ‘Tigersprang og svalehaleskjøt’. Hvor kommer denne tittelen fra?
‍
Jeg lette og søkte etter noe som kunne være et begrep for sammenslåingen Veterinærhøyskolen var en del av. I denne søken fant jeg begrepet Svalehaleskjøt som rett og slett er en sammenføyningsteknikk for trevirke. Teknikken kalles også sinking og er en svært gammel og solid måte å sette sammen to sider i en 90 graders vinkel. Jeg syntes det var et veldig fint ord og liket at det hadde et dyrenavn i seg. Ordet måtte bygges ut i en setning eller få et tillegg. Etter mye leting etter andre ord/begreper med dyr i seg kom tigersprang. Tigersprang fikk representere det store og modige bykse fra Oslo til Ås.

BOKEN TIGERSPRANG OG SVALEHALESKJØT AV LINE BØHMER LØKKEN ER UTGITT AV MULTIPRESS FORLAG OG KAN BESTILLES VIA FORLAGETS HJEMMESIDE.

‍