Fotosalong med Torbjørn Rødland på OFKS

‍

Du åpner utstilling på Standard (Oslo) fredag 27. september. Kan du fortelle litt om utstillingen og arbeidene du skal stille ut?

Klart. Utstillingstittel er Now It Sobs, Now It Sings. Komposisjonene er tilsynelatende enkle, gjerne sentrert rundt et ansikt, en figur eller et skulpturelt objekt. Et mål er å overskride begrensningene i, og forventningene til gjenkjennelige bildegenre, som f.eks. ’headshot’-portrettet. Hvordan kan hverdagslige objekter, ansikter og kropper fremstilt i fotografisk detalj antyde en uavklart indre verden – uten å forfalle til nostalgi?

‍

‍

Torsdag 26. september 17:30-19:00 gjester du Oslo Fotokunstskole for å holde en presentasjon. Hva kommer du til å vise og snakke om under dette arrangementet?

Jeg kommer til å bruke en eller flere perspektiv eller modeller fra integralteori til å sette egne og andres bilder i sammenheng og system. Det blir sannsynligvis litt for mye alternativ teori i starten, men så er jeg jo åpen for spørsmål om hva som helst. Det er litt vanskelig å vite hvilken tilnærming elevene helst vil ha eller trenger. Jeg håper også det blir tid til å vise og snakke om i hvert fall ett videoverk.

‍

‍

Du utdannet deg på 90-tallet, en periode som blir beskrevet som en gullalder for kunstnerisk fotografi. Opplever du at kunstutdannelse har endret seg siden du var student?

Det regner jeg med at den har, men jeg vet ikke så mye om hvordan kunstutdannelsen foregår i dag og hva den vektlegger, særlig ikke i Norge. Situasjonen var ganske spesiell da jeg studerte under professor Robert Meyer i Bergen. Det var ved inngangen til 1990-tallet et dramatisk gap mellom norsk kunstnerisk fotografi og de mest komplekse tilnærmingene til fotografiske bilder i New York eller Tyskland. Målet med utdanningen var å fjerne dette gapet og å oppdatere den norske diskursen. Som studenter ble vi invitert til å gi fotografisk form til en norsk postmodernisme. Selv syntes jeg at dette ikke var ambisiøst nok. Jeg var internasjonalt orientert og ville videre. Meyer argumenterte imot med å si at det (i Norge) ikke går an å hoppe bukk over et utviklingstrinn. Det hadde han rett i. Derfor ble da også prosjektet mitt feillest fra starten.

‍

‍

Du har jobbet utforskende med fotografi siden 90-tallet. Hvordan har forholdet ditt til fotografiet utviklet seg gjennom disse årene? Opplever du fotografiet like relevant som arbeidsform i dag som da du startet?

For meg er det et like relevant medium, men det oppleves ikke som like relevant i den kunstverdenen jeg opererer i. Det er forholdsvis enkelt for en middelmådig og god maler å få innpass og interesse for arbeidet sitt. Av en fotograf kreves det nærmest en sta og uventet rekonseptualisering av selve fotografiet-som-kunst. Derfor er scenen ganske avstengt for de aller fleste talenter. Dette hadde jeg ikke forutsett. For tjuefem år siden så det ut som om fotografiet skulle kunne operere i kunstverdenen på samme vilkår som maleriet, men sånn gikk det ikke. I kunsten forblir fotografiet et litt for flyktig medium som i perioder blir bedt om å gjøre en jobb for kulturen. Ser vi litt videre på verdenen vi lever i så er jo selvsagt mediet overalt. Fotografiet er et like interessant og potent medium å vie livet sitt til i dag som det var for femti eller hundre år siden.

OSLO FOTOKUNSTSKOLE INVITERER TIL FOTOSALONG MED TORBJØRN RØDLAND TORSDAG 26. SEPTEMBER 17:30 - 19:00. ARRANGEMENTET ER GRATIS OG ÅPENT FOR ALLE. SE FACEBOOK-EVENT OM MELD DEG PÅ HER. FREDAG 27.09. ÅPNER UTSTILLINGEN NOW IT SOBS, NOW IT SINGS AV TORBJØRN RØDLAND PÅ STANDARD (OSLO).