- Kunstnere er ikke isolerte individer som jobber i vakuum

‍

‍

Du har nettopp fullført andre året av ditt bachelorstudium på kunstakademiet i Oslo. Hvordan er livet som student på KHiO?

Nå har vårsemesteret vært ganske annerledes enn det ellers hadde vært grunnet situasjonen som pågår.
Men for å ta utgangspunkt i hvordan det ellers er, så er kunstakademiet i Oslo et sted der jeg trives godt.
Man har en stor frihet der, som både kan være utfordrende og givende, men takket være er god og tett oppfølgning gjennom gruppekritikker, individuelle veiledninger med hovedveileder og andre professorer, så blir man ikke helt fortapt i denne friheten heller.

‍

‍

I motsetning til for eksempel kunstakademiet i Bergen er det ingen professorater som er øremerket fotografi på skolen. Hvordan er det å være fotograf på kunstakademiet? Og hvordan er det å være del av et interdisiplinært miljø av medstudenter innen maleri, performance, skulptur, nye medier og andre uttrykksformer?

Selv om det ikke er noen professorater som er øremerket fotografi, så vil det ikke dermed si at det ikke finnes kompetanse og dyktige personer som man kan diskutere fotografi med. For min del, så er det nettopp dette interdisiplinære miljøet som gjør det spennende å jobbe med fotografi. Det å være en del av et slikt miljø gjør det litt lettere å se konteksten mellom de forskjellige uttrykksformene, der de både sammenfaller og -i enkelte tilfeller- avviker fra hverandre.  Som kunstner er man ikke et isolert individ som jobber i et vakuum, så jeg vil påstå at det interdisiplinære miljøet hjelper en med å forstå sin egen, og andres, praksis og uttrykksformer på tvers av hverandre.

‍

‍

‍
Det siste året har du både laget en utstilling i ett av skolens gallerier og en bok. Kan du fortelle litt om disse prosjektene og hva du ser for deg å gjøre under utdanningens tredje og avsluttende år?

Både boken jeg har lagd og utstillingen jeg hadde tar utgangspunkt i ett og samme prosjekt.  Kort fortalt var prosjektet -Arrorró or, a Farewell To Sioux City- en undersøkelse av nostalgi og minner (noe fotografi er uløselig knyttet til på godt og vondt). Med utgangspunkt i gamle familieopptak fra Gran Canaria i 1992 og mitt eget møte med de samme stedene 26 år senere, håpet jeg på og oppnå et Proust-aktig øyeblikk der min barndoms opplevelser skulle utspille seg foran meg på nytt. Men på samme tid ønsket jeg å problematisere denne romantiseringen av fortiden.

For øyeblikket er jeg usikker på hva jeg ser for meg å gjøre det avsluttende året.
Jeg har en tanke om et slags sosialantropologisk prosjekt om min hjembygd og forandringene som skjedde med naboskap etter at hovedflyplassen ble lagt til distriktet i 1998, og hvordan dette tilsynelatende har manifestert seg i antall Tujahekker. Om det er noen korrelasjon er spekulativt, men det er et utgangspunkt jeg undersøker. Hvordan dette kommer til å utvikle seg er enda usikkert, og om jeg ender opp med å gå en annen retning med et annet prosjekt gjenstår å se.

‍

‍

Hvilke råd har du til unge fotografer som ønsker å søke seg inn i høyere utdanning?

Hvis man har et klart mål om å ta en høyere utdanning som kamerabasert utøver innenfor kunstfeltet, så vil jeg anbefale å gjøre research på hva de forskjellige akademiene i både inn- og utland tilbyr. Ta en titt på studieplanen til akademiene og få en oversikt over hvordan studieløpet utarter seg og hva slags temaer og fokus som det legges vekt på i utdanningen.  På denne måten kan det være enklere å vite om det studiet man ønsker å søke seg inn på tilbyr det man selv føler man trenger -eller ønsker- i utviklingen av egen praksis. På samme tid kan det også være lurt å spørre seg selv om hva man selv har å tilby det akademiet man ønsker å studere ved. Det å undersøke studentarbeider kan også være en fin måte å  få oversikt over hva slags arbeider som kommer ut av akademiene, dette kan fungere både som inspirasjon og en måte på å plassere seg selv i forhold til de arbeidene som blir lagd ved akademiene.
Til slutt så kan jeg anbefale å søke bredt og ta sjansen på den muligheten som dukker opp.

Marius Eriksen gikk ut av Oslo Fotokunstskole i 2015 og har blant annet stilt ut på Noplace og QB/Blomqvist i Oslo, og han har over flere år utgitt fotozinen Anomi. Følg Marius på marius-eriksen.com.

‍