Nekter å kun fokusere på én ting

Gratulerer med åpning av soloutstillingen Forstørrelser på Telemarksgalleriet. Hvordan har du jobbet og hva vises i utstillingen?For et par år siden ble jeg invitert av Norsk Industriarbeidermuseum til å lage et kunstverk med utgangspunkt i det som finnes arkivert etter min farfar Eyvind Thiis-Evensen. Han arbeidet som overlege i Norsk Hydro i over 40 år og var en pionér innenfor bedriftshelsetjenesten i Norge. Etter flere besøk i dette arkivet endte jeg opp med å lage et verk som forstørrer arbeidsmedisinske gjenstander fra etterkrigstiden i en videoprojeksjon midt i rommet. Selve gjenstandene, og fotografier som dokumenterer min søken i arkivet, er også en del av denne installasjonen som har tittelen Forget me not. I tillegg til denne installasjonen viser jeg fire andre verk som handler om arbeid, en problemstilling jeg har vært engasjert i de siste årene. Det kan dreie seg om sosial dumping, problematikk rundt tigging, eller unge mennesker som er dårlig integrert i det norske arbeidslivet.
De fleste ideene til mine kunstverk blir til fordi jeg ser noe i mine nære omgivelser som forstyrrer meg. Disse små situasjonene, som fanger interessen min, blir forstørret til et videoverk, fotografier eller en installasjon. I denne utstillingen arbeider jeg også med forstørrelser i bokstavelig forstand, enten det er objekter som blir vist på et lerret, mengder av sokker som resultat av en enkelt kvinnes daglige arbeid eller portretter av mennesker, som i fotoserien Gullklokken.

‍

‍

‍

Verket Gullklokken har blitt trukket frem av flere i forbindelse med denne utstillingen. Kan du fortelle mer om det?
Farfar fikk en gullklokke etter 25 års arbeid i Norsk Hydro. Den har jeg arvet. De seks portrettene som jeg stiller ut i Telemarksgalleriet er av ungdommer fra Notodden, tatt i en periode der de er arbeidssøkere. Jeg har gjort research-samtaler med dem om betydningen av arbeid og fotografert dem i et studio mens de har på seg gullklokken til farfar. De har valgt seg hver sin positur fra reklamer for luksusklokker. I utstillingsrommet er gullklokken stilt ut i et monter som er likt som alle gjenstandene fra arkivet.

‍

‍

I en kunstverden som i større og større grad virker introvert, med kunstnere som lager kunst om kunst, har du en helt annen tilnærming?Jeg har utdannelse fra Statens Kunstakademi, men er også litteraturviter og har jobbet i 20 år med journalistikk, så jeg har nok et mer pragmatisk forhold til historiefortelling og formidling. Jeg er ikke så redd for det umiddelbare, eller at folk skal kunne forstå motivene mine i kunstverkene. Jeg har også laget en rekke videoverk som refererer til kunstneriske uttrykk og kunstnere jeg har vært engasjert i, som for eksempel Edgard Degas i verket Gre hår. Men jeg jobber oftest med mennesker i mine omgivelser, enten de blir objekter i abstrakte videoverk, hovedpersoner i kortfilmer eller fotoportretter i en installasjon.

‍

‍

Som du nevner, har du hovedfag i litteraturvitenskap, er regissør, journalist og programleder på NRK. Hvordan prioriterer du tiden din og kommer du noen gang til å kun fokusere på én ting?
Det virker kanskje som om jeg gjør veldig mange ting, men de henger sammen. Verktøyene jeg bruker når jeg lager kunst henter jeg ofte fra journalistikken, fotografer og klippere jeg bruker, jobber både for TV-programmet Arkitektens hjem i NRK og med videoverk jeg lager. I denne utstillingen har jeg for eksempel et videoverk med tittelen Dobbeltintervju, der en rumensk dame intervjuer meg først ved hjelp av en oversetter. Etterpå tar jeg de samme spørsmålene og intervjuer henne tilbake. Dette er en lek med intervjuteknikk og forventninger om hva et intervju skal være. Det journalistiske språket i TV eller radio er noe jeg kjenner godt, og jeg liker å vende om på dette språket og på journalistiske og dokumenetariske grep. Jeg jobber interdisiplinært og kommer nok derfor heller aldri til å kun fokusere på én ting.

CHARLOTTE THIIS-EVENSENS UTSTILLING FORSTØRRELSER VISES PÅ TELEMARKSGALLERIET FRA 16. NOVEMBER TIL 2. FEBRUAR. SOLOUTSTILLINGEN DREIER SEG RUNDT FOLKS FORHOLD TIL ARBEID OG ARBEIDSPLASSEN, OG VISER FOTO, FILM OG INSTALLASJON.

‍