Bli kjent med: Maya Økland

‍

Hvordan kunst lager du?
‍
I min kunst er jeg opptatt av å utfordre og utvide normene for hva og hvem samtidskunst skal handle om, og være for. Jeg skildrer familierelasjoner og arbeiderklasse i Brasil, jeg lager prosjekter om feministiske forbilder og hva jeg synes mangler i kunsthistorisk kanon, prøver ut ulike kunstneriske teknikker, lager verk om #metoo, omsorgssvikt, vold, drap, kjønn, vestlandske landskap, identitet, opphav og eksistens. For meg handler kunst om å si noe om hvordan det er å være menneske akkurat nå, rettet mot både nåtid og ettertid. Formatene jeg opererer med strekker seg fra aktivisme, samarbeid og relasjonell kunst, til fotografi, akvarell og installasjon.

Jeg arbeider med analogt dokumentarisk fotografi for dets varige egenskaper, nøkterne gjengivelse og evne til å fungere som vitne og bevis på eksistens. Min kunst handler om å se og skape komposisjoner som gir en følelse av selvopplevd erfaring. Jeg tiltrekkes realismen og min ledestjerne er at fiksjon sjeldent overgår virkelighet. Samtidig skaper jeg også fargerike akvareller inspirert av maleriene til Hilma af Klint og Georgia O’Keeffe, samt brasiliansk candomblé, og introduserer med det et lag av spiritualitet og surrealisme.

Jeg jobber også med kunst i et utvidet format som kurator, billedredaktør og skribent og ser på alt samlet som en hybrid helhet.

‍

‍
 
Hva var det som gjorde at du begynte du å fotografere?

Jeg har alltid vært veldig opptatt av hester og ble fascinert av kamera når jeg oppdaget at man kunne ta bilder av hestene. Jeg har sikkert over hundre bilder av hester hjemme i mine gamle fotoalbum, og bilder av meg sammen med hester fra jeg var bare noen måneder gammel. Har også alltid vært veldig glad i å se på fotografier. Før internett var fotografier en måte å reise gjennom tid og sted på, for eksempel til min mormor i Brasil eller til rideskolehesten Felix. Tror jeg er en slags samler av fotografiske erfaringer, både egne og andres.

 
Når visste du at du ville bli profesjonell kunstner?

Jeg gikk medielinjen på videregående i Sverige og ville egentlig jobbe på reklamebyrå eller bli nyhetsfotograf. Samtidig søkte jeg også fotolinjen på Kunsthøgskolen i Bergen siden jeg nettopp hadde mistet faren min i en motorsykkelulykke og han var fra Os utenfor Bergen. Jeg kom ikke inn på dokumentarfotoskolen Biskops Arnø, så da ble det KHiB (nå KMD). Det var en stor omveltning å siden oppdage at jeg hadde blitt antatt til en skole som utelukkende drev med samtidskunst. I løpet av studieårene lærte jeg at i kunsten er kreativiteten fri og da ble det vanskelig til å skulle leve av å gjøre oppdrag for andre. Selv om jeg også gjør det innimellom for å tjene penger.  

‍

 
Hva liker du best og dårligst med å være kunstner?

Det beste med å være kunstner er nettopp friheten til å selv bestemme over sin egen tid og hvilke tema en skal jobbe med i bildene sine. Lage utstillinger og høre på publikums tilbakemeldinger. Jeg er også veldig glad i kunstneriske samarbeid og å få være i et miljø som føles litt mer åpent og tolerant for mangfold og sterke meninger enn ellers i samfunnet generelt.

Det som er mindre bra er at frilansende kunstneres arbeid ikke verdsettes på lik linje som ansatte kulturarbeidere. Vi må ofte jobbe uten å få betalt og det er veldig få som klarer å leve av kun å lage kunst. Som regel må man i tillegg jobbe med andre ting som å undervise, ta på seg eksterne oppdrag eller ha en urelatert brødjobb.  
 

Har du ett bilde eller en kunstner som har vært spesielt viktig for deg?

En kunstner som var veldig viktig for meg som ung fotospire var den svenske fotografen Elisabeth Ohlson (1961-2024). I 1998 lagde hun en serie fotografier som het «Ecce Homo». Det betyr «Se mennesket» og besto av ulike skildringer av Jesus sammen med homofile, lesber, transpersoner og andre fra skeive miljøer. Blant annet er det et fotografi som referer til maleriet Nattverden, hvor Jesus er samlet til bords med 12 dragqueens. I et annet er det et Pietà-motiv med Maria som holder om den syke Jesus i form av en mann som holder på å dø av AIDS. Jeg var 17 år og visste ikke engang at jeg selv var skeiv, og det gjorde et enormt inntrykk å se disse menneskene presenteres som noe annet enn avskum. På den tiden var det helt uhørt å snakke positivt om homofili eller å avbilde Jesus på den måten, så det ble et himla rabalder med alt fra bombetrusler, nazibråk og paven som innstilte en audiens med den svenske erkebiskopen. Utstillingen ble debattert i det vide og brede, turnerte Europa og ble sett av over 175.000 mennesker.

Et annet viktig verk som kom samme år, i 1998, var filmen Fucking Åmål av Lukas Moodysson. Det var som om en stor skeiv propp ble dradd ut av det svenske samfunnet. Den viser hvor viktig kunst og kultur er i arbeidet med å endre samfunnet.  

‍

‍
‍
Hvilke råd har du til unge mennesker som vil utdanne seg til kunstfotografer?

Gjennom mine år som frilansende fotograf og billedkunstner her i Norge ser jeg at det ikke er helt enkelt å slå igjennom som renspikka billedkunstner når en jobber med foto. Det er heller sånn at en havner i en slags kategori som overlapper mellom fotografer og kunstnere. Før var fotografi et håndverk, men i dag handler det mer om billedforståelse. Med helautomatiske kameraer og KI på inntog vil jeg si at fotografiet befinner det seg midt oppi en utviklingsprosess.

Det positive med dette er at unge kunstfotografer kan erverve seg en unik og nyttig kunnskap som også vil være relevant i andre felt som for eksempel media, utdanning og teknologi. Sannsynligvis vil det analoge fotografiet overleve dette også, sånn at det finnes håp for dem som vil jobbe med det. Historiske fotografier vil aldri gå av tiden, og vi kunstfotografer må huske på at det er dette vi produserer for fremtiden. Mitt råd til en ung person som vil bli kunstfotograf er å også spørre seg hva slags kunstfotografi du vil holde på med, for det finnes mye å velge mellom. Som en ung person som gikk rett inn på Kunsthøgskolen uten å gå på forskole først, vil jeg tro at en forskole gir bedre sjanser til å prøve ut alle de ulike formatene og med det finne sin egen kunstneriske stemme før en begir seg inn i Kunstakademienes støpeform.

MAYA ØKLAND ER KUNSTNER, KURATOR, BILLEDREDAKTØR OG SKRIBENT. FØLG MAYA ØKLAND PÅ @MAYAOKLAND OG SE MER PÅ MOKLAND.NO.