Utstilling
Korreksjon av mannsdominert historiefortelling
9/28/2022
Stikkord:
Du viser seneste del av ditt mangeårige prosjekt The Characters på Sukkerbiten, i regi av Fotografihuset. Kan du fortelle om dette prosjektet og hva som fikk deg til å gå i gang med det?
På ekspedisjon iscenesettes kvinnelige eventyrere: The Characters, en serie alter egoer fra fortiden, gir kvinnen en plass i landskapet og utforsker historiens sannhetsverdi. Prosjektet har vært i prosess siden 2008 og former mitt liv og kunstnerskap. Reisene er en metafor for en indre reise, karakterene metaforer for den skapende kunstneren, forankret i fortiden og et utvidet selvportrett. Fortidens kvinner får en plass i historien, i skjæringspunktet mellom fiksjon og virkelighet. Den kvinnelige vandreren beveger seg inn i det ukjente; idet jeg oppsøker eventyret, er jeg med å gjøre naturen til et landskap og reisen til en del av vår felles historie.
The Characters er vist i utstillinger og artist books: De fire første karakterene er samlet i boken The Characters (2016). I 2021 kom oppfølgeren Character # V, Bertha Bolette Boyd, The Bhutan Trilogy.
Der er ikke ett svar på hvorfor jeg gikk i gang, men mange interessefelt, - spørsmål – og irritasjonsmomenter – som sammen fikk forme ambisjonen om et langsiktig prosjekt. Prosjektet ville ikke blitt til hvis det ikke var for min egen barndom på fjellet kombinert med det polares rolle i oppbygningen av Norge som nasjon. Som barn elsket jeg å være ute, gå på ski og sove i telt. Polfarerne var mine store helter – og alle var hvite menn. Etter 14 års arbeid med The Characters vet jeg at dette absolutt ikke er tilfellet. Vår felles historie er skrevet av menn. Når kvinner er blitt skrevet inn har det gjerne kommet med en karakteristikk av dem som usympatiske, lite dyktige, eksentriske eller «bare fryktelig rike». På samme måte har f.eks. Matthew Henson, afrikansk-amerikansk oppdager, først fått sin rettmessige plass i verdenshistorien relativt nylig. Hanna Resvoll-Holmsen og Louise Arner Boyd er ikke like kjente navn som Roald Amundsen og Fridtjof Nansen. Therese Bertheau og Miriam O’Brien har klatrebragder på linje med langt mer kjente William Cecil Slingsby.
Heltinnenes/pionérenes liv er ufullstendig gjenfortalt, bøkene er tynne og bildene få. På ekspedisjoner har jeg prøvd å skape fotografiene som aldri ble tatt, samtidig som jeg utfordrer meg selv til å komme i nærheten av mine formødres vågestykker. Alle som har stått i en bratt steinrøys i Jotunheimen, kan tenke seg hvor uframkommelig den virker med snørestøvler fra 1900. Gobiørkenen virket nok langt mer skremmende og uendelig på 1930-tallet, uten en Jeep med firehjulstrekk og en engelsktalende kjentmann. Og hva skrev kvinnene om det de så? Og hva ville de skrevet om de hadde våget? Den litterære interessen min, historiefortelleren i meg, er en drivkraft for The Characters.
Hver karakter er inspirert av ulike skikkelser, hver av dem utforsker et historisk hull – et sted der vår felles historie kommer til kort. Jeg oppdager stadig nye skikkelser, nye grupper av mennesker som er gjemt eller glemt. Min praksis en del av en samtid der det dukker opp nye kilder – en ny bok, en veldig gammel bok, eller et fotografisk arkiv som blir tilgjengelig for publikum – som gir fyldigere utgangspunkt for å skape The Characters. Hvert funn inspirerer, og viser stien videre. Noen ganger er stien fascinerende kronglete, noen ganger gjengrodd. Og den dagen stien blir lett å følge, så er jeg vel framme.
På Sukkerbiten får publikum se siste skudd på stammen i The Characters, i form av The Buthan Trilogy. Kan du si noe om hva du viser i utendørsutstillingen?
I 2021 ga jeg ut boken Character # V, Bertha Bolette Boyd, The Bhutan Trilogy, på Bergen Kjøtt Publishing/ Gyldenpris Kunsthall. Materialet i boken utgjør utgangspunkt for utstillingen: Bertha, tindebestiger og forfatter, reiser til Bhutan på 1930-tallet. Bertha Bolette Boyd er oppkalt etter tre kvinner: Bertha Marie Lohmann (1901-1990), min oldemor, var journalist og første kvinnelige ansatt i NTB. Bolette Berg (1872-1944) drev fotostudio i Horten med sin partner Marie Høeg. Oppdager Louise Arner Boyd (1887-1972) oppdaget langs kysten av Grønland. Berthas vandringer i Bhutan er inspirert av forfatter, operasanger, buddhist og anarkist Alexandra David-Neel (1868-1969). Bhutan er den delen av fjellmassivet som Alexandra aldri utforsket. Med Bhutan fullførte Bertha og jeg Alexandras vandringer i Himalaya. Bertha – og jeg – har vært på tre store ekspedisjoner. Sammen danner reisene en linje gjennom Bhutans Indre Himalaya, fra øst til vest, brutt av fjellet Gangkhar Puensum 7578 moh., det høyeste punktet på jorden der mennesker aldri har satt sin fot. Boken er på 444 sider, designet i samarbeid med Anette L’orange.
Bildene presenteres på store veggpaneler, som også bærer i seg et lag av fiksjon. Kan du fortelle om presentasjonen og tankene dine bak denne?
Vanligvis arbeider jeg med å la publikum få gå inn i et landskap fra et gallerirom. Med utendørs utstilling på Fotografihuset har jeg arbeidet med det motsatte. Horisonten og det urbane landskapet blir bakteppe for et rom, et interiør, for universet The Characters — Character # V og Bhutan.
Prosjektet slik det vanligvis vises – fotografier (c-printer i eikeramme), tekstutdrag og tredimensjonale objekter har blitt tilpasset en værbestandig utstilling i et åpent byrom: I samarbeid med L’orange, har jeg skapt en sammenhengende tapet som inkluderer fotografier i «eikerammer» (også de del av den todimensjonale tapeten), tekstutdrag, dypetsede objekter, fargepallett og oppsett som viser en tydelig parallell til min artist book.
Ved første øyekast ser det kanskje ut som det står tunge rammer/museumsvitriner inntil en tapetsert vegg. Idet du som betrakter går inn i rommet, ser du umiddelbart at utstillingen består av print på aluminiumsplater. Hvordan lagene egentlig er én todimensjonal flate, framviser fiksjonen i prosjektet.
Vitrine/ramme er laget med utgangspunkt i vitrineskapene som har stått på Naturhistorisk Museum, Bergen Museum. De er dokumentert i dagslys fra ulike vinkler, for å skape en illusjon av rom, og senere digitalt tilpasset verket.
Platene har en del små detaljer i «tapetet», bestående av tekster og objekter som publikum kan avdekke når de går nærmere. Det er som om tapetet er revet bort enkelte steder, mens noe er hengt opp andre steder.
Er prosjektet The Characters et stadig pågående prosjekt for deg? Har du noen tanker for hvordan du ønsker å ta prosjektet videre?
The Characters er definitivt pågående, jeg pleier å si at det er et livsprosjekt som utgjør hele min kunstneriske praksis og preger hele mitt liv. Persongalleriet vokser, samtidig som jeg nå lar noen av karakterene være med meg fler år.
I 2021 startet arbeidet med kapittelet Monte Rosa, som handler om Character # V Bertha – og meg selv – på reiser der vi balanserer livet på ekspedisjon med morsrollen. Dette prosjektet har jeg arbeidet med fra mitt atelier på Gyldenpris Kunsthall og ute på reiser, blant annet til Nuuk i oktober 2021. Parallelt har jeg utviklet kostymer, fotografier og fortellinger om mitt nyeste alter ego i serien: Character #VII Miriam Micheline Morin (1861-1936), klatrer, «tindestigerske» inspirert av klatrepionerer som Miriam O’Brien (1898-1976), Micheline Morin (1899-1972) og Therese Bertheau (1861-1936). I september i år var jeg på den første store ekspedisjonen med Miriam – til Hurrungane i Jotunheimen.
Å selv bli eldre og gå gjennom store hendelser i livet, har gjort at jeg verdsetter tidens gang i The Characters i større grad enn da det startet. Ambisjonen om å fortsette livet ut virket nærmest utopisk da jeg startet prosjektet, mange sa det var både unødvendig og overambisiøst å ha dette som mål for prosjektet fra start. Nå fascineres jeg av å ta «det samme» bildet ti eller elleve år etter, eller å samle portretter som ligner, men som er av ulike karakterer, og sammen kan utgjøre et portrett av meg – eller kanskje noe andre kan se seg selv i.
UTSTILLINGEN CHARACTER #V, THE BHUTAN TRILOGY AV TONJE BØE BIRKELAND PRESENTERES AV FOTOGRAFIHUSET PÅ SUKKERBITEN, MED UTSTILLINGSÅPNING TORSDAG 29. SEPTEMBER KL. 18:00.
Ønsker du å studere fotografi eller vil du studere videokunst og film? Les mer om Oslo Fotokunstskole og søk skoleplass for heltids- og deltidsstudium (kveld). Skolen tilbyr undervisning i de to linjene «fotografi» og «film- og videokunst». Skolen tilbyr også fotokurs. Oslo Fotokunstskole er en fotoskole i Oslo for deg som ønsker å utforske dine kreative evner i et engasjerende og dynamisk miljø. Skolen ble etablert i 1989 og holder til i velutstyrte lokaler ved Alexander Kiellands Plass. Les mer om hvordan du kan starte din fotoutdanning eller filmutdanning på oslofotokunstskole.no.