– En hyllest til friminuttene

Du skal ha premierevisning av din nye kortfilm Frie minutter (Adult Wasteland) på TIFF (Tromsø internasjonale filmfestival) i januar. Kan du fortelle litt om denne filmen?

Frie minutter (Adult Wasteland) er et portrett av, og en hyllest til friminuttet. Den er filmet ved nye Valnesfjord skole i bygda med samme navn og er bestilt av det offentlige kunstprosjektet Noerart ved nye Valnesfjord skole.

Jeg ble våren 2019 invitert av prosjektets kunstkonsulent, Trygve Luktvasslimo, til å lage et arbeid på skolen. I tillegg til å inkludere elever skulle det også vises på den nye skolens fastmonterte storskjerm utendørs. Ellers sto jeg helt fritt til å definere hva dette skulle bli. Siden prosjektet skulle vises på storskjerm for hele skolen ble en viktig grunntanke hos meg å lage noe som ikke overeksponerte enkeltelever, men heller fokuserte på gruppesituasjonen i skolehverdagen.

Jeg hadde et par innledende møter med skolens ledelse og stab hvor jeg forklarte at jeg, i stedet for å komme inn med et definert konsept, ønsket å utvikle arbeidet i dialog med stedet og elevene. Jeg ble møtt med åpne armer og opplevde en fin tillit og åpenhet og kunne henge fritt rundt på skolen for å utvikle arbeidet i møte med den. I denne researchfasen, som varte rundt ti dager, var jeg blant annet med på idrettsdag. Jeg fikk også være med på arrangementer utenom skolen som teaterøving og fotballturnering. Mot slutten av researchfasen bestemte jeg meg for at det var friminuttet som skulle være hovedfokus i filmen.

Videre var jeg interessert i skolens arkitektur og utforming av lekeanlegg. Jeg ble spesielt fascinert av det observerende kamerablikket som vi fikk fra skolens tak. Jeg følte det var et passende perspektiv for å ramme inn leken, og de lekeapparatene den ofte skjer på.

Filmen er laget sammen med fotograf og medklipper Zoë Schmederer som jeg også har jobbet med i filmen Strim. Hun kom til selve innspillingen og vi fant ut at det passet konseptet godt å forsøke å inkludere alle skolens klasser i filmen. En del av filmen er filmet i selve friminuttene, men vi har også tatt ut skoleklasser fra undervisningen til spesifikke bilder, noe som viste seg å være populært. Både Zoë og jeg har jobbet med barn tidligere, og vi opplevde å bli spesielt godt tatt i mot på Valnesfjord skole, av både lærere og elever. Siste dagen hadde vi premiere på en grovklipp av filmen på storskjermen. Det var veldig kjekt, og det ble en smule vemodig å si adjø.

‍

‍

Skoledagens friminutt spiller en avgjørende rolle i filmen. Hva var det som fikk deg til å ville lage film om nettopp disse kjærkomne og tilmålte minuttene i barnas hverdag?

Friminuttet er spennende fordi det er en kontrast til den kontrollerte undervisningssituasjonen. Friminuttet appellerer til lek, og gjennom leken ligger det et potensiale til at alt kan skje. Noe nytt hos en selv kan oppdages, en kan utfordre seg selv, og overvinne en redsel, men en kan også slå seg, og bli såret og ekskludert av andre. Vi utvikles som sosiale vesener gjennom leken, som ofte innebærer en blanding av konkurranse og samarbeid. Leken har slik sett klare paralleller til arbeidslivet, og i dag har det å ha dedikerte «lekeplasser» og å sette av tid til lekestunder for voksne i arbeidslivet blitt normalisert av firmaer som Google. De var tidlig ute med å oppdage at ansatte kan bli flinkere på samarbeid seg imellom, samt ha mindre sykefravær med å ha obligatorisk friminutt. Jeg er generelt opptatt av frihet og hva som får oss til å føle oss frie. Lekeapparatene og lekeanleggene får meg til å reflektere rundt hva frie minutter egentlig er, og om det finnes noen fri lek uten rammer.

‍

‍

Filmen er laget i stop-motion teknikk, og har et framtredende lydspor med musikk fra bandet Cold Mailman. Kan du fortelle litt om filmens uttrykk?

Jeg har i ulike tidligere prosjekter jobbet med denne teknikken, og tenkte at den her ville egne seg godt til å anonymisere enkeltindivider i større grad enn normalt 25/24 bilder i sekundet. I tillegg ønsket jeg å understreke gruppen eller leken som en bevegelig enhet, noe lengre lukkertider muliggjør. I store trekk er filmen filmet med telelinser på stativ som i tillegg til å gi en observerende følelse, også gir ett flatt perspektiv. Slik ønsket jeg å presentere leken og miljøet gjennom et slags «øye på avstand» som ikke viser hele skolemiljøet i ett utsnitt, men der vi med de ulike utsnittene klippet sammen kan få lage vår egen helhet av skolen og miljøet. Jeg, og filmens fotograf og medklipper Zoë Schmederer, jobbet med å lete fram et litt mystisk og melankolsk uttrykk for å formidle vårt eget forhold til leken. I filmens intro og outro bruker vi også shift-linse for å forsterke dette.

Låta Adult Wasteland av bandet Cold Mailman kom på plass ganske sent i klippeprosessen, og det var en rekke tester med annen lyd og musikk i forkant av dette. Da jeg endelig oppdaget låta følte jeg at den snakket best både tematisk og stemningsmessig med filmmaterialet. Jeg og Ivar Bowitz, som er låtskriver i Cold Mailman, har i flere år snakket om å gjøre noe sammen, så dette var jo også et heldig sammentreff. Filmen vil lanseres som en musikkvideo for bandet i løpet av våren, og det blir min debut i den sjangeren.

‍

‍

Hva jobber du med ellers om dagen?

For tiden jobber jeg sammen med filmproduksjonsselskapet Mattima Films med forberedelsene til å gå i gang med del to av mitt filmprosjekt Centarium i Oslo. Vi søker fortsatt noe finansiering så det er mye søknadsjobbing. Oppstarten er naturligvis noe usikker på grunn av koronasituasjonen. I tillegg forbereder jeg en separatutstilling i juni ved Møre og Romsdal Kunstsenter i Molde. Her vil jeg fortsette å jobbe med intervensjoner og performancer i byrommet, samt vise relevante filmarbeider.

‍

FILMEN FRIE MINUTTER (ADULT WASTELAND) AV ALEKSANDER JOHAN ANDREASSEN HAR PREMIERE PÅ TIFF I JANUAR 2021. ALEKSANDER UNDERVISER PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLES VIDEO- OG FILMLINJE. SE MER AV ALEKSANDERS ARBEIDER PÅ ALEKSANDERJOHAN.COM.