Tar kjøpesenteret til Høstutstillingen

‍

Gratulerer med deltakelse på årets utgave av Høstutstillingen, der du viser filmen Centarium. Kan du fortelle litt om denne filmen?

Takk for det. Filmen Centarium sammenføyer sjangre som dokumentar, fiksjon og animasjon, og er gjort i Mo i Rana i samarbeid med Nordnorsk kunstnersenter. Med tilgang til å bruke utvalgte sentre under en kunstnerisk arbeidsprosess på stedet forsøker jeg å utvikle et utforskende filmatisk og performativt prosjekt. Jeg arbeider sammen med utøvere fra dans, film og teater i tillegg til å inkludere folk som jobber og oppholder seg på sentrene. Kjøpesentrene danner med deres visuelle likhet en ramme for et verk som ligger midt i mellom fiksjonen og virkelighetens univers, der det å vite nøyaktig hvilket senter en befinner seg på er mindre viktig.

Nordnorsk kunstnersenter inviterte meg til å gå i gang med prosjektet i Mo i Rana, en by der kjøpesentrene lenge har vært definerende i det offentlige byrommet. Handlingsforløpet i filmen tar for seg hva som skjer når en utstillingsdukke kommer til liv i kjøpesenteruniverset. Historien er utviklet i dialog med blant annet medvirkende i filmen, og steder vi har øvet og filmet. Jeg føler det enda er mye å utforske i senteruniverset, og er nå i gang med en del to av Centarium.

‍

‍

Filmen er innspilt på et kjøpesenter i Mo i Rana, hvor den også hadde premierevisning. Hva er ditt eget forhold til kjøpesentre og hva var det som fikk deg til å utvikle en film med utgangspunkt i dette?

Det er ikke mange jeg kjenner som henger på kjøpesenter, men i min ungdom hang jeg en del selv på slike plasser. Sentrene er, i kraft av å være under tak og strømlinjeformet, naturlige tilholdssted for mange eldre, mennesker med funksjonsnedsettelser og ungdommer. Jeg ser på Centarium som et film- og performanceprosjekt, og er interessert i hvordan en kan ta kunstneriske uttrykk ut til folk som ikke til vanlig oppsøker kunst. I tillegg er jeg interessert i hvordan vi møter hverandre, og hvordan vi kan bli aktivisert på nye måter i disse såkalte semi-offentlige byrommene. Selve startskuddet for at jeg ble interessert i nettopp kjøpesenter er at de ofte blir litt uglesett av nettopp kunst- og kulturfolk.

‍

‍

I denne filmen og i flere av dine andre filmer kombinerer du fritt metoder og uttrykksformer fra ulike sjangere som dokumentarfilm, eksperimentell film og scenekunst. Kan du si noe om denne tverrfaglige tilnærmingen din til mediet?

Jeg har siden jeg gikk ut av min bachelor på Kunst- og designhøgskolen i Bergen i 2010 vært involvert i en rekke prosjekter i scenekunstfeltet. Her har jeg blitt inspirert av metoder og grep som jeg har overført til å jobbe med film og performance. Jeg tenker at det er mange måter å jobbe fram et kunstnerisk prosjekt på, og at metodene en bruker til å komme fra a til å er avgjørende for hvordan det blir seende ut. Det er spennende å utfordre meg selv med å samarbeide med alt fra ulike kunstnere, utøvere og fagpersoner til amatører og tilfeldig forbipasserende. Jeg er opptatt av å ikke ha full kontroll, og å tillate til tider enkle ideer å få utvikle seg i møte med et sted eller et scenario. Der nettopp det uforutsigbare, og det jeg ikke visste ville skje, blir en givende del av prosjektet.

‍

‍

Senere i høst skal du også være med på gruppeutstillingen Abduction på Kontraskjæret i Oslo. Hva skal du vise i denne utstillingen?

Til Abduction lager jeg et nytt videoarbeid inspirert av installasjonen The Apology som jeg lagde på Studio 17 i Stavanger i 2016. I arbeidet til Abduction vil jeg fortsette å utforske muligheter i berøringspunktene mellom lyd, tekst og abstrakt film.

‍

‍

CENTARIUM AV ALEKSANDER JOHAN ANDREASSEN VISES PÅ HØSTUTSTILLINGEN 2020 - STATENS 133. KUNSTUTSTILLING PÅ KUNSTNERNES HUS. ALEKSANDER JOHAN ANDREASSEN UNDERVISER PÅ OSLO FOTOKUNSTSKOLES LINJE FOR FILM- OG VIDEOKUNST.