Fotobokens superkraft

‍

Dere er kuratorduoen bak Fotobokfestival Oslo 2024. Hva har publikum i vente under årets festival? Hva kjennetegner årets program?

Årets program er et forsøk på å se både bakover og fremover på samme tid. Årets festival sammenfaller med at FFF har 50-årsjubileum, derfor har det vært naturlig å innlemme et utvalg eldre norske fotopublikasjoner i utstillingen sammen med et stort antall nye bøker fra hele verden. Gjennom tre bestillingverk ønsker vi samtidig å se framover og spekulere i hvordan fotoboka kommer til å utvikle seg.

Hvordan kommer fotobokproduksjonen i de neste 50 årene til å bli? Kommer teknologi og en stadig økende digital bildeøkologi til å endre hvordan vi forholder oss til bøker på generelt grunnlag?

Vi har laget en utstilling som rommer over 90 bøker, et seminar, et antall nærlesninger av fotobøker, og en spesialutstilling med tre inviterte utstillere. I tillegg blir det fotobokmesse med både norske og internasjonale forlag.

‍

‍

Festivalen finner sted i Munchmuseets tidligere lokaler på Tøyen. Kan dere fortelle om utstillingen som vises der?

Utstillingen tar utgangspunkt i Vilém Flussers prosatekst What if? (Angenommen på originalspråket tysk) og vi har lånt tittelen på hele festivalen derfra. Flussers bok er en prosatekst som inneholder 22 scenarier for framtida og han har delt den opp i tre kapitler; scener fra familieliv, scener fra politikk og scener fra økonomi. Tekstene inneholder spekulative historier om en tenkt fremtid; alt fra informasjonsspisende insekter og snakkende fostre, til melkeproduserende superkyr som eksploderer.

Vi har brukt Flussers spekulasjoner som en linse og et utgangspunkt for å lage en utstilling som både ser bakover og fremover, men hvor alle bøkene i bunn og grunn er ytringer om samfunnene vi lever i på ulike steder i verden og om de mulighetene det gir oss som mennesker. Vi har også, etter mønster fra Flusser, delt opp utstillingen i de samme tre tematiske delene som han gjør i sin bok. Så vi har valgt bøker som handler om familiestrukturer, politikk og om ulike forhold som påvirkes av økonomien. Selv om flere av bøkene antageligvis kunne representert alle tre kategorier samtidig. Vi har forsøkt å tøye både kategoriene og fotoboksjangeren som sådan.

Kunstneren Rachel Dagnall har laget en scenografi for utstillingen som på enkelt vis understreker de tre kategoriene bøkene er delt inn i. Tre nyproduserte verk av Sverre Strandberg, Guri Dahl og The Hays vil bli stilt ut i et eget rom, sammen med en videofilm av den amerikanske filmmakeren Jesse MacLean.

‍

‍

I festivalens avsluttende helg er det er det både fotobokmesse og seminar. Kan dere si noe om hva som foregår på disse to arrangementene?  

Seminaret har fått tittelen «Et seminar om hull» og tar utgangspunkt i hvordan teknologi endrer måten vi ser og leser fotografi på, og dermed også fotoboka. «Hullet» representerer her både sorte hull, hull i historien, det som forsvinner og blir borte, og forhåpentligvis også det som står igjen. Hva slags status har fotografiet i dag? Og hvordan forandrer teknologien fotografiets ontologiske forutsetninger (ontologi = læren om alle tings innerste vesen, egenskaper og eksistens, red. anm.) ?

Fotobokmessa blir en klassisk messe hvor norske og internasjonale forlag og publisister selger sine bøker. Det blir masse bra bøker å se på og kjøpe her!

‍

‍

I en tekst om årets festival stiller dere spørsmålet: er fotobokens anakronistiske (gammelmodig/foreldet, red. anm.) natur også dens superkraft? Hvilken status opplever dere at fotoboken har i 2024?

Fotoboken har en ganske klar og tydelig posisjon på samtidskunstscenen i dag, og det gis ut veldig mye bra. Boka representerer et hvileskjær i en gjennomdigitalisert og hastig virkelighet og gir mulighet for fordypelse og kontemplasjon. Fotografier gjør seg dessuten svært godt i bokform.

Samtidig er det åpenbare problemstillinger knyttet til framstilling og distribusjon av bøker som vi på alvor burde ta innover oss som kunstnere og bokprodusenter. Må alt bli en bok, må den være så stor eller tykk og må det være så stort opplag?

Vi mener fotoboksjangeren godt kan bli mer selvransakende. Det å putte bilder mellom to permer er i seg selv hverken nyskapende eller nødvendigvis spesielt viktig. Vi er opptatt av kunstnerboka som diskursivt rom og at man bør kunne kreve at kunstnere har en bevissthet rundt alle valg man foretar når man lager en bok.

Bøker som fungerer godt, hvor innhold og form går opp i en større helhet, er et helt unikt medium som når publikum utenfor de tradisjonelle kunstarenaene og som dermed også fører til at andre og rikere fortellinger kommer til syne. Dette må vel være en slags superkraft?

‍

‍

Har dere noen personlig favoritter i årets program som dere ser særlig fram til?

Vi håper og tror at det er mye å glede seg til i årets utstilling. Det blir selvfølgelig ekstra spennende å se de nye verkene/arbeidene av Sverre Strandberg, Guri Dahl og The Hays ferdig produsert og installert i rommet. Vi gleder oss også stort til nærlesingene vi har kalt Look Book, dette er et nytt format for oss som vi håper kan være en interessant måte å tilnærme seg, åpne opp og aktualisere en fotobok. Seminardagen vil by på store og spennende temaer og tanker. På toppen av det hele er det gledelig og stas med besøk fra flere europeiske forlag på bokmessen.
‍

Fotobokfestival Oslo arrangeres fra fredag 06. til og med søndag 15. september. Hovedarena for årets festival er Gamle Munch på Tøyen. Se komplett program på fotobokfestivaloslo.no. Årets festival er kuratert av kunstnerne Line Bøhmer Løkken og Marte Aas, som sammen driver forlaget Multipress. Fotobokfestival Oslo arrangeres av Forbundet Frie Fotografer.

‍